Starten på en Zerowaste livsstil

Miljø, naturlig mat og dyrevern er noe jeg er svært opptatt av. Jeg forsøker at dette skal være reflektert i måten jeg lever livet mitt på.

Et grønt plastfritt og giftfritt hjem
Å leve helt totalt søppelfritt er close to impossible i det samfunnet vi lever i idag. Derfor er det viktig at vi trår varsomt og ett steg om gangen. Rett og slett gjøre alt vi kan.

Hadde ikke tid til klimakrisen og verdensproblemer. Det har snart gått ett år siden jeg bestemte meg for å vende om livsstilen min. Det var en brå endring, som å spinne rundt på hælen, snu i døra, ta en U sving. Et av de beste og viktigste valgene jeg tok, som endret hverdagen min helt. Jeg, som alle andre, visste godt at planeten sleit, men gjorde ikke så mye med den saken. Jeg hadde hørt om global oppvarming og sett Før- og Etter-bilder av tomme jordsletter. Allikevel tenkte jeg ”det der får noen andre ta seg av”. Jeg kildesorterte sånn noenlunde, tok buss når jeg gadd, og brukte sparepære i taklampen. Jeg brukte store deler av tiden min på å planlegge hvilke klær jeg skulle gå med, hvordan håret mitt så ut og hvem jeg skulle drikke vin med. Klimakrisen og resten av verdensproblemene hadde jeg liksom ikke tid til.

Ville ikke lengre bidra til det tankeløse forbrukersamfunnet
For 4 år siden flyttet jeg for meg selv og fikk voksenlivet i fleisen som en fotball i gymtimen. Plutselig var det jeg som måtte bestemme, ta ansvar og planlegge. I begynnelsen kjøpte jeg kun det mamma alltid hadde pleid å kjøpe. Jeg vasket med de samme såpene vi hadde da jeg var liten, og dro bare på de samme butikkene. Etter en stund begynte ting å endre seg sakte, men sikkert. Plastfolien kunne ikke resirkuleres. Såpen var full av kjemikalier. Sminken var testet på dyr. Klærne var sydd av barnearbeidere. Qtipsa havna i do. Tampongene var fulle av blekningsmiddel. Maten var usunn. Alt var feil.Da jeg oppdaget hvor skadelig min egen livsstil var for naturen, miljøet, helsen min, dyrene og klimaet vårt, satte jeg ned foten. Jeg ville ikke lengre bidra til et tankeløst forbrukersamfunn hvor vi kaster for mye, og kjøper for mye, og bruker for mye. Det hele ble ganske overveldende for meg.

– Tjenesteytende næringer kastet 2,2 millioner tonn avfall i 2015. Det tilsvarer vekten av alle norske personbiler. 46,7% av dette avfallet var restavfall som ikke gjenvinnes eller resirkuleres. Dette utgjør en stor belastning for miljøet. Ved hvert tilfelle av svinn og avfallsproduksjon går ressurser tapt som kunne ha blitt anvendt på en økonomisk og miljømessig måte. Tallene tyder på at det foreligger et overforbruk av ressurser som fører til at det produseres langt mer avfall enn nødvendig. Dersom alle på jorden hadde levd som nordmenn, hadde vi trengt 2,7 jordkloder, skriver Zero Waste Norge på sine nettsider .

Å bli zerowaste på dagen var ikke enkelt
Jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe, og bestemte meg for å kun velge smartere fremover. Ingen kjemikalier, ingen dyretesting, ingen gift. Ingen plast, ingen søppel, ingenting.

Dette gjorde jeg, men innså fort at det ble vanskelig når nærmest alt rundt meg var pakket i plast eller slapp ut giftstoffer. Å bli totalt zerowaste på dagen var ikke enkelt. For den oppvaskbørsten av plast fungerte jo ennå, skulle jeg kaste den for å kjøpe en ny i bambus? Men da kastet jeg jo plast, som var poenget at jeg ikke skulle gjøre. Spørsmålene bare ballet på seg.

Skulle jeg slutte med plastposer på butikken, men fremdeles ta fly hjem til mamma? Skulle jeg slutte å kjøre bil, men fremdeles kjøpe billig mote fra H&M? Skulle jeg spise vegansk fairtrade-sjokolade, men også ha skinnsko? Alt ble plutselig kjempevanskelig. Da skjønte jeg at jeg måtte gjøre mer research og få mer kunnskap. Des mer jeg leste, snakket med folk og så dokumentarer, lærte jeg mer. Jeg fant alle mulige løsninger på de nye problemene mine som jeg ikke hadde tenkt på før. Jeg fant fakta, retningslinjer, tips og oppskrifter.

Etter hvert som jeg tok flere og flere små steg for å bygge nye vaner, ble ting enklere. Det var ikke så vanskelig som jeg først trodde, og så lenge jeg tok det i et sakte tempo, så gikk det fint.

Dette måtte flere folk få med seg!
Jeg startet instagrammen min, Alt jeg kan, for å dokumentere prosessen og fremgangen min. Etter få uker hadde jeg fått mange nye likesinnede mennesker som også hatet plastfolie og elsket dyrene. Jeg ble så inspirert av alle jeg møtte, og de lærte meg enda mer. Plutselig hadde jeg en hobby som tok over alle samtaleemnene jeg var med i, og okkuperte store deler av hverdagen min. Jeg gjorde min del, og ble også del av noe større. Å gjenge seg med mennesker som også brenner for akkurat det du brenner for, gjør underverker. Jeg er sikker på at vi sammen kan endre verden en dag.

”Alt jeg kan” handler om alt det jeg kan gjøre for at verden skal bli et bedre sted å bo.