Transminnedagen 2020: vi minnes de som er utsatt for transfobisk motivert vold og drap.
Transminnedagen markeres årlig den 20. november, som en dag for å minne de som har blitt utsatt for transfobisk motivert vold og drap. Hensikten med minnemarkeringen er for å belyse volden mot transpersoner. Men hvorfor er denne dagen så viktig å markere, og hva er hensikten med minnemarkeringen?
Historien bak transminnedagen
28. november 1998 i Massachusetts, ble Rita Hester som var en afroamerikansk transkvinne drept. Da pressen skulle dekke dødsfallet til Rita Hester, ble verken livet eller identiteten hennes respektert. Pressen omtalte henne på en nedlatende måter, noe som gjorde det skeive miljøet rundt Rita fortvilet. Et år senere bestemte Gwendolyn Ann Smith å etablere Transgender Day of Remembrance, som et minne for døden til Rita Hester. Smith er den første personen til å samle inn informasjon om transpersoner som har blitt drept eller utsatt for vold som et direkte resultat av hat og fordommer. Transminnedagen begynte som et web prosjekt som Smith startet for 20 år siden, til å være en internasjonal dag for handlinger mot vold.
Hvorfor er det viktig å markere denne dagen?
20 år har passert siden dagen ble markert for første gang, men har ting endret seg til det bedre?
Dessverre er volds- og dødsstatistikken enda urovekkende, og dagen bringer oppmerksomhet rundt disse tallene.
Transkvinner som er fra en minoritetsbakgrunn er oftest mest utsatt for vold, og flertallet av dem som har blitt drept er sexarbeidere. Videre blir det rapportert hvor mange transpersoner som blir drept hvert år, dessverre er det flere land og intuisjoner som ikke anerkjenner transpersoner sin identitet og som ikke registrerer hatmotivert vold. Dette fører til at tallet som blir rapportert er sannsynlig høyere enn antatt. Norge er et av de mange landene som ikke registrer vold mot transpersoner.
Transpersoner blir vernet i lovens øyne.
7. mai 2018 fremmet Stortinget dette anmodningsvedtaket fra Arbeiderpartiet;
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering slik at de også omfatter hatefulle ytringer som fremsettes, eller diskriminering som utøves, på grunn av en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet.»
I prinsippet vil dette bety at hatkriminalitet mot transpersoner blir anerkjent i lovens øyne. Dette vil føre til at transmiljøet vil ha det samme vernet mot hatkriminalitet som for eksempel religion har per dags dato. I tillegg vil dette bidra til at registreringen som Norge tidligere ikke har gjort når det gjelder slike saker, vil skje.
Avslutningsvis så er denne dagen like viktig i dag som den var for 20 år siden. Ikke bare for å hedre Rita, men også andre som er et offer av hatkriminalitet. Mange bruker denne dagen til å dele sine eller andre personer sine historier.
Verden har kommet en lang vei for å anerkjenne at transpersoner sine liv har en betydning også. Men, vi har fortsatt en lang vei å gå.