Vår verdens energetiske motpoler

Yin og Yang

Yin, feminin energi, er linket til passivitet, kreativitet, hvile, tomhet og stillhet. Yang, maskulin energi, er å handle, reagere, fysiske ting og fasthet. Feminin og maskulin energi representerer ikke nødvendigvis mann og kvinne, vi består alle av en miks, men motsetninger. Uten smerte, ingen nytelse. Uten sorg, ingen glede. Uten mørke ingen lys. Å finne balanse mellom yin og yang, maskulin og feminin, handler om å vite når vi skal reagere og når vi skal forholde oss passive.

Den maskuline energien er handlingskraften som sørger for at nytt liv blir sådd, mens den feminine energien bærer livet trygt frem til verden.

Empati, omsorg og morskjærlighet er den feminine energiens kjerne, og er selve grunnkilden til alt liv. Uten den feminine kraften ville vi ikke følt et så intenst bånd til egne barn for eksempel. Nye ideer fødes gjennom kreativiteten som eksisterer i stillheten, mens handling er det som setter ideen ut til liv. Ikke så ulikt skapelsen av et nytt liv.

Vi kan referere til disse energetiske motpolene også når det er snakk om å trene og bygge muskler. Dersom vi ikke legger inn hvile mellom styrkeøktene våre på gymmen vil musklene brytes ned snarere enn å bygges. Den feminine energien representerer her tomrommet, eller pausen som kreves for at muskulaturen skal få oksygen og hvile til å restaurere, mens den maskuline energien representeres gjennom selve treningsøkten. Begge er helt nødvendig for at musklene skal kunne bygge seg større. Uten tomrom, stillhet og passivitet vil ikke muskelen leges, heller ikke vil den vokse uten å trenes.

På samme måte vil ikke verden fungere uten tomrom og stillhet,  ei heller vil den bevege seg fremover uten handling.

Status i dag

Dessverre ser den maskuline energien ut til å være mer verdsatt i dagens samfunn enn den feminine. Det å være travel er linket til status, jo flere baller vi har i luften om gangen, jo viktigere er vi. Hvile og ro blir ofte sett på som latskap og det vises lite forståelse for å være sliten.

Det samme kan sies om det å vise følelser, i mange settinger er det rett og slett ikke rom for det, eller det blir ledd bort med en unnskyldning om hormoner i sving.

Det kan være vanskelig å komme i kontakt med seg selv og egne følelser i et slikt klima og mange har avstengt følelsesregisteret sitt nettopp av den grunn, og dermed også kontakten med egen intuisjon.

Hva gjør dette med oss?

For noen kan dette over tid få fatale konsekvenser, spesielt om man i utgangspunktet er en sensitiv sjel. Økningen vi ser i dag av psykiske lidelser som angst, depresjon og stress kan skyldes ubalansen i energiene. Det samme gjelder utmattelses diagnosen ME som vi i Norge i dag ser en skremmende økning av. Ekstra skummelt er det at disse lidelsene ofte viser seg blant unge mennesker, generasjon prestasjon.

Når vi går på akkord med oss selv og ikke lytter til kroppens signaler vil den over tid gi tydelige tegn, ikke ulikt en bil som går på tomgang. For å bruke eksempelet om styrketrening igjen;

dersom vi trener den samme muskelen tungt hver eneste dag vil vi tilslutt slite den ut og bryte den ned. Den trenger restitusjon og oksygen for å kunne vokse seg sterkere.

Å være maskulin dominant vil si at vi er mer knyttet til egoet og jeg-et. Vi står alene, separert fra helheten. Vi tenker på oss selv, egne behov og resultater. Derav mistes fokuset på hva som er best for «The greater good». Vi blir opptatt av å tjene penger, kjøpe fine ting og å se bra ut. Resultatet av for mange maskulin dominante mennesker ser vi tydelig i dag gjennom en syk jordklode, krig og fattigdom. Vi er nødt til å få en oppvåkning av den feminine energien, verden trenger det sårt!

Hvordan endrer vi det?

Når det er sagt, det er ikke enkelt å endre innprentede mønstre som vi har plukket med oss fra barnsben av. Vi lærer tidlig at vi må gjøre det bra på skolen for å bli noe her i livet, og at en god jobb er viktig. Allerede her kan vi se hvordan vi blir peilet inn på den maskuline filen. Som barn tar vi også til oss alt, vi har ikke ennå aktivert filterfunksjonen. Kanskje er det naivt å snakke om det store bildet når det kommer til å gjøre endringer, for hvordan kan vi endre det store bilde når vi dag etter dag stamper i et maskulindominant samfunn?

Jeg tror vi må starte mindre, se på de små hverdagslige tingene. Som jeg nevner tidligere er det status å være travel og «viktig», men hva om vi kan skape en endring allerede her? Hva om vi kan starte i det små? Begynne med at akseptere at man kan si nei til ting uten grunn. At det å velge å bli hjemme fra fest for å se på Netflix eller lese bok ikke er entydig med å være kjedelig. Ikke minst tror jeg en god start vil være å skape rom for å være følsom uten å avfeies med en PMS kommentar. Hver og en av oss har et ansvar når det kommer til å gjøre endringer, det er større enn oss.

Vi må godta hverandre som vi er, med følelsesregister og alt som følger med det å være menneske.

En endring er på vei

Gjennom den mer flytende og myke feminine energien blir vi en del av det større bildet, vi ser hva som trengs for at helheten skal ha det best mulig. Heldigvis merkes det nå en endring i luften, det snakkes mer åpent om den feminine energien, kanskje spesielt blant kvinner. Vi ser at flere går i spissen for å bringe kvinnekroppen og syklusen vår tilbake på kartet. Gjennom å respektere og hylle kvinnekroppen i hver fase av syklusen kan vi fjerne det skambelagte og pinlige.

Dersom vi lærer oss å lytte til kroppens behov vil vi komme i kontakt med vårt sanne jeg, vår intuisjon.

Dette er en bølge jeg personlig tror vil ha stor betydning for verden, jo flere kvinner som blir kjent med egen kropp og syklus, jo mer oppvåkning og mindre konkurranse. Når jeg sier oppvåkning mener jeg å se seg selv som en brikke i noe større og viktigere enn oss selv, å løsrive oss fra det evige prestasjonsjaget. Gjennom å gjenoppta kontakten med vår feminine side kan kvinner gå i front og inspirere menn til å gjøre det samme på sin egen måte.

Bevisstgjøring i skolesystemet

Tenk om denne lærdommen kunne vært en del av undervisningen fra vi er små, slik at vi kunne blitt trygge i oss selv allerede fra barnsben av. Også i skolesystemet ser vi som nevnt at den maskuline energien er klart dominant. Det forventes et satt målbart system, hvor ulikheter og variasjoner ikke blir tatt høyde for. Om barn i stedet ville bli oppfordret til å utfolde seg kreativt og finne sine styrker utover hvordan de ser ut eller presterer, ville de ikke da også vokse opp til å bli tryggere individer?

Og vil ikke trygge individer igjen bety mindre individuell kamp på å passe inn og mer fokus på å være et godt medmenneske?

Personlig er jeg overbeviste på at om vi aksepterer mer feminin energi i skolesystemet, vil vi merke en endring i kommende generasjoner. Generasjoner mer knyttet til naturen og hverandre. Det er dog en positiv endring i sikte. Dagens ungdom er mer opptatt av miljø enn tidligere generasjoner, de arbeider for noe som er større enn dem selv. Her vises en lidenskap for helheten, samfunnet og jordkloden. De er opptatt av dem som kommer etter oss, at også de skal ha en klode, og gjennom dette engasjementet finner mennesker kontakt på et energetisk plan.

Klimadrivet en flott balanse mellom yin og yang

Dette klimadrivet er et tydelig tegn på en oppvåkning av den feminine energien da den viser hvordan ungdommene står sammen for helheten. Den maskuline energien er også gjeldende her, for som tidligere nevnt er det den som leder til handling. Likevel, denne oppvåkningen for planeten ville ikke vært et tema om ikke en feminin drivkraft gjorde seg gjeldende. Jeg velger å se disse engasjerte ungdommene som et positivt tegn på at en endring er i sikte og håper at de står i spissen for en oppvåkning blant befolkningen og en verden der yin og yang er i balanse.