Ung mann står alene i et parkeringshus

Voldshelgene i hovedstaden

11. desember 2019

«Tøyen har vært Tøyen lik i hundre årDet e'kke snakk om farge men om fattigdom og levekår. Fra de ble sendt fra nr. 13 bort til nr. 19Har dette vært en by som deler seg omtrent på midten»

-Don Martin, tekst fra låten Nilsen.

Det har i det siste vært en økning i bruk av vold i hovedstaden. Økonomiske faktorer er ofte en bakende liggende årsak. En 20 år gammel debatt går i bølger og nok en gang er bruk av vold blant unge borgere i hovedstaden på dagsorden. Ifølge politiet står over 150 gjengangere bak halvparten av voldsstatistikken i Tigerstaden. Volden er råere og gjerningspersonene er yngre, men det er heller ingen forskning fra nyere tid som verken bekrefte eller avkrefte dette. Forskjellen mellom rik og fattig i Oslo øker sammen med barnefattigdommen. Voldsofre og andre som rammes skal være førsteprioritering, en selvfølge.

Kriminalitetsforebygging handler om alle gode grep eller metoder iverksatt av et individ, grupper, organisasjoner, staten eller frivilligheten for å redusere skade forårsaket av en handling per loven er definert som ulovlig.

Minoritetsungdommer må også bli lyttet til 

Nesten hvert år er voldsbølgen omtalt i media på lik linje som oktober i år. Oppgjøret mellom pubgjester og lokale ungdommer på Tøyen i 2017, der Dagbladet var raskt ute med å legge skylden på ungdommene.. Saken er fortsatt aktuell og et symbol på urettferdigheten i ungdomskriminalitet-debatten. Ungdommene ble svartmalt med skyld der kun en side av saken ble belyst, som dessverre skjer til tider. Ungdommene ble pågrepet i sitt hjem og saken ble senere henlagt. Kommentarfeltene i sosiale medier var preget av hat og fordommer. Ungdommene ble omtalt som om de ikke er en del av det norske vi. Vi ser dette språket har smittet over til politikere som har gått så langt som å kalle voldshendelsene for terror. Opplevelsen av utenforskap ble et faktum.

En mørk høstkveld i 2018 møtte jeg disse ungdommene på gata gjennom lokale unge voksne. Ungdommenes side av saken sammen med stemmene til unge voksne ble til en utstilling «Lytt til oss, vi har også en stemme» og film «Utenforskap» i samarbeid med Interkulturelt Museum (IKM). Vi ble kjent med lokale ildsjeler som støttes oss i denne saken og som tok det ansvaret borgere som ønsker et bedre samfunn bør ta. Engasjerte voksne personer hjalp lokale unge voksne med å klage Dagbladet inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Dagbladet ble i år felt i denne saken for dårlig presseskikk.

Saken fikk en ny vending der alle involverte ble hørt. Det som utgjorde denne forskjellen var utenforstående personer som tok grep. Behovet er flere personer og aktører som bryr seg, lytter og som engasjerer seg rundt de faktiske utfordringene og hendelsene. Når hendelser skjer på en og samme dag, kan vi ikke uten kunnskap sette alle i en og samme kategori eller konkludere det som en minoritetsutfordring eller omtale det som terror.

Ta unge på alvor - snakk med og bli kjent med ungdomsmiljøene for å forebygge kriminalitet

Reduksjon i kriminalitet kan sees sammen med lokale forebyggingstiltak som både inspirerer og motiverer. Snakk med ungdomsmiljøer, bli kjent med dem. Ikke fremmedgjør ved bruk av ord og begreper som skaper oss mot dem. Foreldrene, lokale organisasjoner og unge voksne rollemodeller bør også inkluderes gjennom involvering. Det er ungdommene og de som bor i lokalmiljøet som kjenner sitt nabolag, kultur, deres utfordringer og forslag til løsninger best. Tiltakene bør ikke komme ovenfra og ned, men må heller komme i samhandling med grasrota slik at løsningene kan imøtekomme de faktiske utfordringene som ungdommene selv opplever. 

Arbeidet rundt tilhørighet og identitet kan med lokal kunnskap gi oss et gjennombrudd. For god måloppnåelse bør prosjekter på grasrotnivå inkluderes i større grad sammen med lokalbefolkningen, og utvikles i samsvar med dagens utfordringer. Relasjonsbygging kan i flere tilfeller være forebyggende i seg selv. Hvorfor flere unge ikke kommer seg ut i arbeid og økende fordommer i samfunnet er også noe å ta tak i. Når lokale unge voksne går rundt uten jobb, sender det uheldige signaler til dem som er yngre.

Politiet, domstolen, fengsel, samfunnsstraff og samtlige behandlingsmetoder har en betydelig påvirkning i redusering av kriminalitet. Strakstiltak er politiets oppgave for å beskytte alle borgere, men langsiktige løsninger bør være et premiss for denne debatten videre. Det er nok politi i hovedstaden og det er ingen tvil om at politiet er den viktigste ordensmakten i Norge når det kommer til opprettholdelse av lov og orden. Effektivitet, bredere flerkulturell forståelse og lokalkunnskap er alltid en fordel. Flere feilgrep har skapt et gap til ungdommene flere steder i Oslo. Dette gapet bør tettes og det er sårt behov for tillitsbygging i enkelte lokalsamfunn.

Ingenting er bedre enn et lokalsamfunn som jobber for trygghet i nabolaget. Ønsker vi at de gode verdiene skal dominere i samfunnet bør vi løfte frem stemmene til ansvarlige borgere.

Utstillingen og filmen til SID på IKM ble nominert til Publikumsprisen 2019.

les mer om SID på deres hjemmeside.

Teksten er en forlengelse av min deltakelse på NRK P1, Østlandssendingen, Dagsnytt 18, Dagsrevyen mandag 21.10 og TV2 Nyhetssending (Nyhetskanalen) 03.12.