Å bli nektet inngang
Jeg er en av disse tullingene som stiller spørsmål ved praksiser som jeg ikke støtter eller forstår. Jeg liker dessuten ikke dobbelstandard. Dette har resultert i en del stygge blikk, kommentarer og nekting av inngang, fordi man stiller spørsmål ved gamle tradisjoner og regler. Det verste dem kan si er nei, og dermed blir jeg stående på utsiden av kirken eller moskeen når jeg nekter å dekke meg til. Dette er helt greit for meg.
Hvorfor kan du ikke bare dekke deg til som de andre gjør når de går inn? Vær nå ikke så vanskelig blir jeg fortalt.
Bare vanskelig eller er Gud død?
Det handler egentlig ikke om å være vanskelig, eller jo, kanskje litt, men egentlig ikke. Jeg tenker slik at jeg ikke forteller andre folk hvordan de skal kle seg, og de kan ha på seg hva de vil. Da forventer jeg å bli behandlet med samme respekt, vi er jo alle tross alt født nakne, uten verken hijab, kalott, turban, kjortel, prestekrage osv. Jeg går jo ikke naken inn heller, er alltid anstendig kledd, og blir allikevel som kvinne bedt om å dekke meg til mer enn det som er vanlig, i hovedsak i form av noe hodeplagg. Det kan provosere mange, men jeg lurer på hvorfor? Gud er død, jeg dekket meg ikke til utenfor moskeen eller kirken, hvorfor må jeg gjøre det inne? Dessuten fikk jeg komme inn i den andre moskeen uten å dekke meg til. Ok, kanskje jeg er litt kverulerende da.
Moskeer og en verdensarv
Når jeg har reist rundt i Kirgisistan har jeg aldri blitt bedt om å dekke meg til, verken i moskeer eller kirker, selv om jeg til tider har hatt skjørt på meg. Derimot, da jeg reiste rundt i Kasakhstan, nabolandet, nektet de å slippe meg inn i moskeer uten å ta på sånn blå kappe med hette på. Jeg respekterte da at de ikke ville slippe meg inn og stod på utsiden og ventet til kompisen min var ferdig med å se seg om. Hvis religion og moskeen skal være så enhetlig, hvorfor gjelder ikke da de samme reglene i alle moskeer over hele verden som hører til samme retning innenfor Islam?
En av våre siste stopp på denne rundreisen i Kasakhstan var Turkestan, sør i Kasakhstan hvor det kjente mausoleet The Mausoleum of Khoja Ahmed Yasawi som står på UNESCO listen befinner seg. Etter å ikke å kommet inn i noen moskeer så langt på reisen, spurte jeg i billettluken om jeg måtte dekke meg til eller om jeg kunne gå inn slik jeg var. Mannen i billettluken så så vidt på meg og sendte meg videre, så vi betalte. Ved inngangen ble jeg automatisk gitt en slags duk til å dekke hodet, og noe til å dekke beina med, et slags skjørt. Jeg takket høflig nei, og spurte om det var nødvendig, da jeg hadde forstått det slik at jeg kunne gå inn slik jeg var kledd. Den stakkars gamle damen så veldig forvirret ut, og jeg tror ingen noensinne hadde stilt spørsmål ved tildekkingen. Naturlig nok måtte det en «hautullet» nordlending til. Jeg forklarte at om jeg måtte dekke meg til så ville jeg ikke gå inn, noe som var helt greit for meg, men da ville jeg ha pengene tilbake. Etter litt oversetting fra kompisen min og forklaring fikk jeg gå inn, ingen problem. De var også så søte og tilbød oss omvisning, og de var bare smil. Jeg var den eneste kvinnen der inne som ikke var tildekt. Samtidig tror jeg ingen av de der inne stilte spørsmålstegn ved tildekningen. Hvis jeg allikevel fikk komme inn, hva er da oppstyret for?
Hvor kommer påbudet egentlig fra?
Jeg skjønner om noen synes jeg er helt på jordet og viser liten forståelse, men samtidig, jeg respekterer hva andre folk velger å ha på seg her hjemme, for min del spiller det ingen rolle. Av den grunn tenker jeg at folk ikke bør påtvinge meg hodeplagg som ikke representerer min kultur eller religion, eller i mitt tilfelle, mangel på religion. Hvis håret mitt er et problem, er det noen andre som har problemer. Dessuten, hvorfor dekker ikke mennene til sitt hår? Mange menn i dag har langt hår, skal de dekke til håret sitt? Eller er dette egentlig en form for kjønnsdiskriminering?
Kulturer og religioner er ikke statiske, de er alle dynamiske og i konstant forandring og tilpasning. Dette skjer over tid, ofte uten at noen merker det. Derfor tenker jeg at det er rart å skulle forholde seg til urgamle regler, som sikkert uansett avviker sterkt fra da de en gang ble skrevet, for å ikke snakke om hvor annerledes samfunnet og verden må ha vært da.
Å stille spørsmål skaper ofte ny kunnskap, og det tar få skade av.