Abort rundt om i Europa

I 1974 sto Simone Veil som overlevde Holocaust, i den franske nasjonalforsamlingen. Hun forklarte til en mannsdominert samling at abort ikke var et enkelt valg for kvinner å ta.

“Bare lytt til kvinnene", sa hun.

Selv i dag er det europeiske land hvor kvinner ikke blir hørt. Enten så har de restriktive lovene ikke blitt endret, eller så har det blitt innført strengere lover som innskrenker retten til selvbestemt abort.

Likestilling i politikken har kommet langt, men det er fortsatt et stykke igjen å gå. Kvinner er underrepresentert både på lokalt og nasjonalt nivå, noe som går utover politikken som blir fremhevet. Det er derfor ikke sjokkerende at det er i land med få kvinnelige representanter at abort er ulovlig.

Flere steder i Europa er det en kombinasjon av den katolske kirken og underrepresentasjon av kvinner som har stått i veien for å legalisere abort. Selv om pave Francis har gitt uttrykk for at han ønsker å skape en inkluderende kirke som tilpasser seg det moderne samfunnet, er ikke abort det første som kommer til å bli lovlig. I 2018 sammenlignet paven abort med leiemord og nazitidens etniske rensing. Paven burde heller spørre kvinnene om de ønsker muligheten til å ta abort, istedenfor å stå i veien for denne lovendringen.

Samfunnet blir ikke mer likestilt dersom menn fortsetter å ha en slik tankegang og ikke lytter til kvinnene som kun ønsker å bestemme over sin egen kropp.

Religion burde ikke ha en så stor rolle i selve abortdebatten, fordi det står i veien for at land skal modernisere seg og bli mer likestilt. Tro og politikk skal ikke blandes, særlig ikke når lovene som blir innført er diskriminerende mot et kjønn. Man kan være imot noe, men å stå utenfor abortklinikker og rope at abort er barnemord bare fordi man selv er imot det, er kun et forsøk på å tvinge sin egen mening over på andre.

Mennesker skal få lov til å tro på hva de vil, men den personlige meningen skal ikke gå utover politikken som blir vedtatt dersom den begrenser friheten til flere enn kun dem selv.