Ban vei: bryt gammeldagse kjønnsdelte valg i utdanning!
Tekst
Alle barn stiller seg spørsmålet om hva de skal bli når de blir store. Svaret du får av gutter og jenter er neppe det samme.
Også i Norge følger vi kjønnsrollene som bare det når vi skal velge utdanningsretning. Kjønnsdelte løp i høyere utdanning fører til et arbeidsmarked med rene “kvinneyrker” og “mannsyrker”. Det er et samfunnsproblem at kjønnsrollene fortsatt får reprodusere seg generasjon etter generasjon.
En kvinne som bante vei
En som nektet å akseptere at høyere utdanning bare skulle være for menn var Cecilie Thoresen. I 1882 ble hun den aller første kvinnen til å starte på et universitet. Kvinner hadde da ikke adgang til universitetene, så det var først etter et privat forslag i Stortinget at hennes søknad ble innvilget. Hun begynte å studere matematikk og fysikk ved Det kongelige Fredriks Universitet, som nå er Universitetet i Oslo. Den gang var det lovverket som var hovedproblemet, men fortsatt er det ganske få kvinner som begynner å studere matematikk og fysikk på UiO.
Likevel har det skjedd store endringer i kjønnssammensetningen i studentmassen, de mannlige studentene har nemlig blitt et sjeldent syn på mange studier. Nå har mange av helsefagene, som psykologi, odontologi og medisin, gått fra sterk mannsdominans til nå svært kvinnedominerte utdanninger. Særlig mangelen på mannlige psykologer får folk til å klø seg i hodet.
Kjønnsbalanse trengs for kvinner og menn
Det er forsåvidt bra at psykologi beveger seg vekk fra sigarrøyking og spekulative teorier om jenters penismisunnelse. Det er nok både en konsekvens av kvinners inntog, men også samfunnets utvikling. Unge menn oppsøker alt for sjeldent hjelp når de sliter psykisk, og hver måned tar i gjennomsnitt 6 menn mellom 20 og 30 år livet sitt. Dette er et kjempestort samfunnsproblem, og vi må ha menn med på laget for å løse det.
Så hvordan kan man få flere mannlige psykologer? UiO har for andre gang søkt om å få kvotere inn gutter på psykolog. I 2016 fikk man ikke lov før en ny likestillingslov trådde i kraft som åpner for positiv særbehandling av menn, noe den gjorde 1 januar i år. Nå er det bare å vente i spenning på om de får lov av Kunnskapsdepartementet. Hvis UiO får ja, blir det muligens kvotering allerede høsten 2018. Det ville vært historisk og et viktig skritt på veien for mer kjønnsbalanse i utdanningsprogrammer, og på sikt også for arbeidslivet.
På UiO sitt mest mannsdominerte sted, institutt for informatikk, gjorde derimot kvinneandelen et stort hopp i fjor. I 2016 hadde de en kvinneandel blant nye studenter på 29%, som var høyere enn året før. I 2017 ble den over 36%. Over tid har man sett at det å drive målrettet rekruttering mot jenter har effekt. Hvis man kutter ut tiltak, som for eksempel jentedag, så faller kvinneandelen med en gang. Så man må holde trykket oppe, og ikke forvente at kjønnsubalanse er noe som løser seg av seg selv.
Så her har vi to problemer, menn velger i for liten grad helsefag og yrkesretninger der man skal jobbe med barn og unge, som spesialpedagogikk. Kvinner må i større grad trå inn i mannsdominerte felt, som teknologi, matematikk og fysikk.
Gammeldagse kjønnsroller må ikke hindre unges valg
Samfunnet som helhet, og hver enkelt innbygger er tjent med likestilling mellom alle kjønn. For å få til det må vi gjøre noe med Norges kjønnsdelte arbeidsmarked, som er blant de aller mest kjønnsdelte i hele Europa. En sentral løsning er at unge mennesker må velge kjønnsutradisjonelle utdanninger. Innenfor høyere utdanning har kvinnene på de fleste områdene tatt igjen, nå må gutta tørre å bryte ut av noen av de tradisjonelle kjønnsrollene.
Men først og fremst må Kunnskapsdepartementet og kunnskapsminister ta sitt samfunnsansvar på alvor og innføre radikale tiltak for å sørge for at unge mennesker ikke begrenses av gammeldagse kjønnsroller når de tenker på hva de skal bli når de blir voksne. Kun slik kan vi sørge for at ulike yrkesgrupper speiler befolkningen og samfunnet vi lever i.