Jeg fortalte at jeg liker jenter og responsen var "dette er bare en fase, når skal du bli normal igjen?"
Tekst
"Dette er bare en fase, når skal du bli normal igjen" er en av mange setninger som virkelig brant seg fast da jeg febrilsk forsøkte å finne ut av min egen identitet.
Jeg var sammen med en gutt, men hadde ekstremt sterke følelser for en dame. Følelser på innsiden som fikk meg til å løpe langt inn i skogen og skrike ut i frustrasjon og smerte, fordi jeg følte som jeg gjorde. En aksept jeg slet med å finne for meg selv. Hvordan i huleste skulle andre klare å akseptere hvem jeg var? Jeg hadde jo vært sammen med gutter i alle år, og det hadde ikke falt meg inn en eneste gang at jeg kanskje kunne være noe annet enn heterofil. Det var liksom ikke meg.
Jeg så jo ikke sånn ut, jeg hadde elsket gutter, jeg hadde langt hår og var feminin. Dette kunne bare ikke skje sa jeg til meg selv om og om igjen mens jeg dro meg selv i håret og gråt meg i søvn hver eneste kveld.
Jeg hadde bygget opp et selvhat, og hatet ble ikke akkurat mindre når jeg for første gang skulle fortelle de rundt meg at jeg likte samme kjønn.
Eller enda verre, at jeg ville forlate han jeg hadde vært sammen med i fire år, fordi jeg ikke klarte å slå fra meg tanken på hvordan det var å være sammen med en dame.
Å skulle fortelle at jeg kanskje var lesbisk satt langt inne, og jeg hadde ikke akseptert det ovenfor meg selv. Jeg trengte tid. Så jeg bestemte meg for å si at jeg var bifil, da jeg tenkte at kanskje folk rundt meg ikke ville ta det like ille.
Vondt å høre at det bare er en fase
Dette var jo tross alt bare en fase, og en eller annen dag kom jeg til å våkne opp å være "normal" igjen. Det var det jeg fikk høre av de fleste i nær omkrets.
Det var vondt å ikke bli tatt på alvor, men jeg hadde heldigvis støtten fra mamma. Jeg følte meg derfor samtidig heldig som hadde en som i hvert fall tok meg på alvor, og sa at hun elsket meg uansett hvem jeg ville være sammen med.
Dette med «bare en fase» var vondt å høre. Jeg visste jo at dette var følelser jeg aldri hadde kjent på før. Følelser som var kommet for å bli. Det var akkurat som at alle brikkene falt på plass og jeg følte meg på en måte lettet. Som en ny jente i en ny verden, klar for å bare utforske den jeg var. Men på grunn av alle holdningene rundt meg var jeg for redd for å vise hele verden hvem jeg var.
Ikke alle blir akseptert for den de elsker
Faktisk tok det meg mange år før jeg turte å vise kjærligheten min offentlig for første gang under Oslo Pride i 2014. Det var virkelig en fantastisk følelse.
Mange tror at man er født heterofil, men velger å bli homofil etterhvert som man vokser opp. Saken er den at det er ikke noe man bare velger å bli. Man er født sånn, og mange hadde sikkert også valgt å være forelsket i motsatt kjønn, bare fordi det er mer akseptert i samfunnet og fordi det er enklere slik.
Ikke alle har vært like heldige som meg, som har blitt akseptert av hele min familie og mine venner. Mange blir utstøtt fra familiene sine, også i Norge. Det skjer også «silent vold» her, der LGBTQ-personer blir overfalt, slått ned eller trakassert på åpen gate, uten at det får noen konsekvenser for gjerningsmannen, eller at det blir skrevet om det i media.
Jeg og min samboer har selv opplevd vold på åpen gate, da vi gikk hånd i hånd ved Thorshovdalen i fjor sommer. Da ble vi angrepet av en mann som tydeligvis ikke likte dette på grunn av hans religion og kvinnesyn. Han fikk ikke en gang straff fra politiet, men ble bare henvist fra stedet. Vi er to feminine jenter, og kunne likeså godt vært venninner som gikk hånd i hånd. Han kunne jo ikke vite om vi var kjærester en gang, men taklet tydeligvis ikke å se to jenter som gikk og leide hverandre.
Jeg har venner som er transpersoner og homofile som har opplevd å bli slått ned på åpen gate uten at det har fått konsekvenser, fordi de gikk annerledes kledd enn det som er «normen».
Dette er IKKE greit!
Viktig å feire Pride, også i år
Det er derfor så viktig at vi feirer Pride og går i Parade-tog hvert år. Dessverre så er det en litt annerledes Pride i år, men jeg håper at alle som kan, blir med å støtte Pride, vise nestekjærlighet uansett legning, farge eller kjønn. Det er så viktig i dette landet og ikke la oss krenke av mennesker som er redde for det som er annerledes.
Oslo Pride festival er dessverre avlyst i år, men det blir likevel en stor markering 27. juni som skal sendes på diverse storskjermer på utesteder som blant annet Blå, London Pub, Elsker, Ingensteds, Chateau Neuf og Cesar.
All info om den digitale markeringen finner dere på oslopride.no