Det evige plastproblemet: hvordan forhindre at plast havner på avveie?

De siste årene har vi blitt mer bevisste når det gjelder klimaendringer og miljøproblemer. De fleste vet at problemet med plast i havet er enormt, og at all plasten som havner i havet etter hvert brytes ned til mikroplast, noe som er ekstremt skadelig for livet i havet. Men hvorfor er det egentlig sånn, hvor stort er problemet og hva kan vi gjøre med det?

Hva er problemet med plast?

Plast er laget av olje, noe som er et ikke-fornybart materiale. Det finnes både fordeler og ulemper ved alle materialer, men i en verden som bare blir varmere, er det dumt at vårt mest brukte materiale er med på å varme opp kloden. Dette er likevel ikke det største problemet med plast, det er nemlig at det ikke klarer å brytes ned i naturen. For når plast havner i naturen eller i havet, brytes den bare ned til mindre og mindre biter - såkalt mikroplast. Små organismer som dyreplankton spiser så denne mikroplasten, på samme måte som større dyr og fisk spiser plastposer og engangsartikler av plast som havner på avveie.

Livet i havet er viktig å ta vare på, og da kan vi ikke risikere at fisk og dyreplankton dør av all plastforsøplingen vår.

Det er også skummelt når mikroplast havner i næringskjeden til oss mennesker, via mat eller drikkevann. Man vet ikke så mye om konsekvensene ved å få i seg plast, men det er forsket på at det i verste fall kan føre til kreft hos mennesker.

Hvordan kan man hindre at plast havner på avveie?

Man vet at slitasje av bildekk er den desidert største kilden til mikroplast i Norge. Kunne det kanskje vært mulig å bytte ut dekkene våre med et annet materiale? Det finnes mange alternativer til plast der ute, og de har på samme måte som vanlig plast, både fordeler og ulemper. Et eksempel er bioplast, som er laget av fornybare kilder av biomasse, som blant annet vegetabilske oljer, stivelse og mais. Selv om bioplast ikke fungerer som alternativ til alle typer plast, er det viktig at vi benytter dette materialet til ting der det er mulig å benytte det.

Vi vet at engangsartikler i plast er noe av det man finner mest av i naturen, og i havet. Dette kan være plastposer, engangsbestikk og flasker.

Vi har hatt en enorm vekst i engangsartikler de siste tiårene, noe som er ganske ironisk når man tenker på at disse produktene er laget av et materiale som varer evig.

Heldigvis har verden fått øynene opp for problemene knyttet til plast, og i 2019 ble det vedtatt en forbud mot en rekke engangsartikler av plast i EU fra 2021. Norge vedtok også et forbud mot Q-tips, engangsbestikk, rørepinner, ballongpinner, sugerør og mat- og drikkebeholdere, som skal gjelde fra 2020. Man ser at engangsbestikk av tre og sugerør av papir har blitt vanligere, selv om det fortsatt er mange steder som fortsatt bruker plast.

Det er vanskelig å ta tak i dette store, globale problemet. Vi vet at den største plastforurensingen i havene våre i mye større grad skjer i andre land langt unna Norge. Likevel er det viktig å huske på at enkeltpersoner kan bidra! Som forbruker har man mye mer makt enn man tror. Ta med handlenett på butikken, lag matpakke hjemme, og ta med eget bestikk er noen tips for å ikke bruke like mye plast. Ida har skrevet om hvordan man kan redusere sin mengde søppel, ved å følge de 5 R´ene. Kanskje noe å teste ut?