En respons på FRP-politiker Per-Willy Amundsen sitt Facebook-innlegg

Diskrediterer FRI

I Facebook-innlegget skriver Amundsen: “Jeg feirer ikke pride. Det er ikke noe jeg kunne tenkt meg. For det første, det finnes kun to kjønn: mann og kvinne, ikke tre, slik FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold mener, i strid med all biologisk vitenskap. Men verre, de har fått tilgang til å påvirke våre barn med sin radikale ideologi. Det må stoppes”.

Nei, den som må stoppes her er ikke FRI, men Per-Willy Amundsen. Det at han som politiker med mange følgere, bruker sin plattform til å spre slike fornektende, usympatiske og uintellektuelle utsagn er veldig problematisk, og fremst av alt for barna og de unge i samfunnet vårt.

For bare tenk hvor mange av de som fremdeles er i skapet, redde for å være seg selv på grunn av samfunnets heteronormative rammer og på grunn av mennesker som dømmer.

Som VGTV-dokumentaren “Homoterapi” viser, praktiseres homoterapi fortsatt i Norge. Denne dokumentaren er et ferskt bevis på at det fortsatt finnes mennesker i Norge som oppriktig tror homofili er noe som kan endres med terapi. Bare tenk deg hvor skremmende dette må være for en person som fortsatt er i en fase hvor hen finner ut av sin egen identitet og legning.

Det å omtale FRI sin kjønnspolitikk som radikal, viser hvordan Amundsen lukker både øyne og ører for stemmene som snakker høyt om sine historier som en del av LGBTQIA+-miljøet i Norge. Han refererer til biologien for å understøtte sitt eget argument i et forsøk på å vinne troverdighet, men unnlater å snakke om uenighetene blant forskere når det kommer til forklaringen på mangelen av samsvar mellom biologisk tildelt kjønn og egen kjønnsidentitet. Det er fortsatt stor uenighet rundt dette innad i forskningsmiljøene.

For dårlig helsetilbud for transpersoner i Norge

Det vi likevel vet, er at vi ikke har et godt nok helsetilbud for transpersoner i Norge. Vi er nødt til å lytte til de menneskene som modig står fram og forteller åpent om sine opplevelser med det norske helsevesenet, og om utfordringene de møter på.

KRF ville nettopp innskrenke dette tilbudet enda mer, og forby irreversibel kjønnskorrigering for personer under 18 år. Dette forslaget møtte mye motstand, og er et forslag som tramper på stemmene til mennesker som er født i feil kropp. Mange unge mennesker som opplever at deres kjønnsidentitet ikke samsvarer med deres fysiske tildelte kropp, trenger helsehjelp i tidlig alder for å kunne føle seg vel med seg selv og sin fysiske kropp.

Flere transpersoner forteller om hvordan mangel på god nok helsehjelp i ung alder har ført til mye selvhat og ubehag vedrørende egen kropp og identitet. Mange har måttet gå gjennom en pubertet som har forsterket avstanden mellom egen kjønnsidentitet og sin fysiske kropp, enda mer enn tidligere.

Han skriver videre “Dersom FRI er opptatt av homofiles rettigheter, bør de kanskje engasjere seg litt mer i det som skjer i muslimske land, ikke konstruere problemer her hjemme...” Amundsen sin påstand om at LGBTQIA+ problematikken i Norge er konstruert, er dermed med på å trampe på disse menneskenes opplevelser av å ikke få den hjelpen de trenger.

Ved å skrive at vi konstruerer problemer i Norge, er han som politiker med på å overse en gruppe mennesker i vårt samfunn som ikke bare trenger, men som også fortjener å bli hørt og tatt på alvor.

Dette er problematisk. Påstanden er for det første misvisende og for det andre respektløst ovenfor de menneskene som opplever trakassering, hat, mobbing, utfrysing og vold kun fordi de er seg selv fullt og helt. Selv om vi har kommet langt i Norge, finnes det fortsatt mennesker med fordommer mot mennesker som skiller seg fra majoriteten når det kommer til kjønnsuttrykk og seksuell legning.

Peker på Islam

Han prøver å feie bort problematikken vi har i Norge, og peker på Islam som versting når det kommer til LGBTQIA+-problematikk. Dette er politisk taktisk av han som FRP-politiker. Han ønsker å svartmale Islam. Ingen overraskelse fra en FRP-politiker, men dette er ingen enten/eller debatt. Ja, som han påpeker så er det mange muslimske land som absolutt har en lang vei å gå med tanke på LGBTQIA+-rettigheter. Det er jeg på ingen måte uenig i. Men det betyr ikke at de problemene mennesker opplever her i Norge er irrelevante. Man kan ikke sette det opp mot hverandre, for det ene utelukker ikke det andre.

Det er også veldig viktig å påpeke at til tross for at mange muslimske land fremdeles har en lang vei å gå når det kommer til LGBTQIA+-rettigheter, er ikke dette ensbetydende med at alle muslimer er imot Pride eller LGBTQIA+. Det finnes mange muslimer som er en del av LGBTQIA+ miljøet, og som støtter Pride. Ved å prøve å rette fokus mot Islam som versting når det kommer til LGBTQIA+ rettigheter, fremfor å faktisk anerkjenne at vi også i Norge har forbedringspotensiale, er han på ingen måte med på å gjøre hverdagen lettere for LGBTQIA+ miljøet.

Det som trengs er ikke politikere som peker, men politikere som faktisk lytter til de som deler sin historie, og som forstår at Norge på ingen måte er i mål når det kommer til det å styrke LGBTQIA+ miljøet sine rettigheter. Vi er heller ikke i mål med å styrke kompetansen vedrørende kjønns- og seksualitetsmangfold.

Amundsen avslutter “Gjør hva dere vil, ha sex med de dere måtte ønske. Norge er et fritt land. Men ærlig talt: ha noen prinsipper som handler om mer enn oppmerksomhet. Ta et oppgjør med Islam”. Hans halvhjertede forsøk på å si at han aksepterer LGBTQIA+ bryter sammen raskere enn han rekker å si Pride. For det første starter han med å si at han ikke feirer Pride, for så å bruke resten av posten på å peke mot Islam og diskreditere FRI, en organisasjon som jobber for å øke bevissthet rundt kjønnsidentitet og seksualitetsmangfold, samt å bedre rettighetene til hele LGBTQIA+ miljøet.

Pride, den fineste formen for protest

Jeg ønsker å avslutte med å si at jeg håper alle hadde en helt fantastisk pridemåned, og jeg må påpeke at Pride er en av de fineste formene for protest.

Samtidig så er det så viktig å huske på at Pride er så mye mer enn glitter, glam og fest. For det er nettopp det, en protest. En protest mot homohat, transfobi og et syn på seksualitet og kjærlighet som noe heteronormativt. Det handler om menneskerettigheter. Menneskers rett til å være seg selv fullt og helt og menneskers rett til å elske den de vil. Og det er ikke noe vi burde kjempe for bare én måned i året, men alle dager, hele året.

Det å støtte pride og LGBTQIA+-miljøet burde være den største selvfølge, men dessverre mener ikke alle det. Homoterapi praktiseres fortsatt i Norge, transpersoner opplever fortsatt å få for dårlig oppfølging og helsehjelp, KRF ønsker å innskrenke det tilbudet vi har og vi har politikere som Amundsen som kaller disse problemene for “konstruerte problemer”, noe som er med på å sinke utviklingen. Men heldigvis bor vi i et demokratisk land, og heldigvis så er det stortingsvalg til høsten. Jeg oppfordrer alle til å bruke sin stemme!