Et forsøk på å nyansere abortdebatten, litt

Helt ærlig, så føler jeg jeg nå beveger meg inn mot et minefelt i det jeg skal snakke om abortdebatten. Det er mest fordi jeg opplever at temaet er så betent og debatten er så polarisert. Uansett hvilken “side” en er på i denne debatten, er en nødt til å belage seg på sterkt engasjement fra motsiden, dersom en uttaler seg høyt. Men er det ikke på tide å nyansere denne debatten litt? Har vi virkelig så motstridende meninger at vi ikke klarer å finne noen verdier og meninger til felles?

Jeg opplever polariseringen av abortdebatten som et hinder for god diskusjon og forståelse for hverandres tanker og meninger rundt dette sårbare og komplekse temaet. Abort er et følsomt tema for veldig mange. Dette gjelder for alle, uansett hvilken “side” av debatten en tilhører.

Jeg opplever at abortdebatten mangler en del nyanser, og at det ofte blir fremstilt som at det er to opposisjoner som er helt utelukket fra hverandre. Det blir ofte fremstilt som at det er pro-life tilhengere på den ene siden og pro-choice tilhengere på den andre siden, og at disse to ikke har noen fellesnevnere.

Dersom jeg må plassere meg på en side i denne debatten, anser jeg meg ganske klart som en pro-choice tilhenger, men ønsker å forklare hvorfor jeg på ingen måte anser dette som ensbetydende med å ikke være følsomt preget av tanken på hva en abort faktisk innebærer. For det at et mulig liv blir valgt bort, er et faktum vi ikke kan komme unna. Uansett når i svangerskapet en eventuelt velger å ta en abort, så er det et valg som velger bort et potensielt liv.

Når det er sagt, så tror ikke jeg kriminaliseringen av abort som nå foregår flere steder i verden på noen måte er løsningen. Det setter kun kvinner i en mye vanskeligere og farligere situasjon, og kvinner kan potensielt dø som konsekvens av mangel på tilgang til trygg og god helsehjelp til å gjennomføre en lovlig abort.

I denne teksten ønsker jeg å belyse viktigheten av å få frem nyansene i abortdebatten, og belyse viktigheten av å snu om fokuset til hva som faktisk fungerer optimalt i praksis.

For vi er vel ikke barnemordere eller kvinnehatere noen av oss? Selv om det er slik vi ofte fremstiller hverandre i opphetede diskusjoner. Jeg tenker at dette egentlig bare viser hvor mye følelser som er involvert i denne debatten, som vi alle må ta hensyn til når vi diskuterer. Jeg opplever at vi ofte kjører oss fast i et spor som omhandler de etiske spørsmålene som dukker opp i denne debatten. Noe som er ganske naturlig, med tanke på at vi alle er følende mennesker og det hadde vært rart om vi ikke var opptatt av dette. Jeg mener på ingen måte at vi ikke skal diskutere dette, men jeg mener hele abortdebatten stopper litt opp dersom det skal være hovedfokus. For det å bli enige i de spørsmålene som omhandler det etiske vedrørende en abort tror jeg helt ærlig vi aldri kommer til å bli.

Jeg tenker vi bør stille oss spørsmålet: bør ikke vi kunne stole på at hvert enkelt individ evner å reflektere over de etiske aspektene selv, eller i samråd med helsepersonell dersom hen ønsker det? Og, dersom vi skal diskutere det etiske rundt en abort, bør vi ikke også stille noen spørsmål rundt hvor etisk det er å frata kvinnens rett på selvbestemmelse?

Jeg opplever at abortmotstandere ofte legger vekt på at vi med en stemme også må snakke på vegne av fosteret som ikke har en stemme. Og det skal jeg ikke motsi, for det bør absolutt settes en grense et sted inn i svangerskapet. Men, når denne grensen skal settes bør i mindre grad diskuteres av oss uten fagkompetanse, og heller være et felt for de med fagkomptanse. Dette har verken jeg, eller andre uten denne fagkompetansen noe grunnlag for å uttale oss om, noe som preger debatten i stor grad.

Den begrensningen kriminalisering av abort fører til, kan en ikke forstå med mindre en er person som ønsker å gjennomføre en abort. Her kommer vi til det som omhandler personens livssituasjon, hvor sosioøkonomisk status, fysisk eller psykisk helsetilstand eller årsak til graviditeten ofte spiller en stor rolle for valget om å gjennomføre en abort.

Dette og mange andre årsaker er ofte grunnlaget for valget om å gjennomføre en abort, og mitt spørsmål til deg som leser dette er: hvordan kan jeg eller du avgjøre hva som er en god nok grunn for et annet menneske? Hvordan kan vi vite hva som er bra for dette mennesket? Og hvilken rett bør vi ha til å mene noe om det? Bør ikke alle mennesker ha rett på selvbestemmelse over egen kropp og eget liv? Skal vi fremme fosterets rett på liv samtidig som vi fratar kvinnens bestemmelsesrett over sitt? Skal vi som samfunn kjempe for å beskytte ufødte fostres rett på å komme til verden, og anse det som greit å begrense det senere?

Abort er ikke roten til problemet. Det er årsaken til at uønskede graviditeter oppstår vi er nødt til å ta tak i. Abort er nødvendig helsehjelp, og dersom vi kriminaliserer det vet vi hva som skjer. Historien burde i alle fall lært oss dette innen nå. Dersom en har litt kjennskap til historien om abort, vet en at aborttallene på ingen måte synker ved kriminalisering. Ved kriminalisering av abort, viser historien til hvordan aborter utføres under uhygieniske forhold, og med farlige metoder som for eksempel bruk av kleshengere. Dette illustrerer hvordan kriminalisering ikke fører til lavere aborttall, men til farligere aborter. Ifølge Amnesty International dør 22 000 kvinner hvert år som følge av komplikasjoner av utrygge aborter. Dette mener jeg må tas i betraktning, når en vurderer kriminalisering av abort som løsning og metode for å senke aborttallene. Det er ikke mulig å fjerne abort, en fjerner kun tilgangen til trygg abort. Og da tenker jeg selvfølgelig på de strenge innskrenkningene av abortloven som har foregått blant annet i Polen og USA den siste tiden.

I Texas ble det i september i 2021 forbudt med abort etter sjette uke, selv om graviditeten er resultat av voldtekt eller incest. Dette er til nå den strengeste abortloven som er blitt innført i USA. Privatpersoner kan også bli saksøkt hvis de har kjørt noen til en klinikk eller formidlet et telefonnummer. Loven ble midlertidig stoppet av dommer Robert Pitsman og loven møter mye motstand verden over.

I november 2021 døde en 30 år gammel kvinne i Polen, som følge av at helsepersonell nektet å utføre en abort, til tross for at fostervannet var borte og kvinnen var alvorlig syk. Dette er den grusomme konsekvensen og resultatet av en for streng abortlov, noe som viser hvorfor kriminalisering av abort på ingen måte fungerer optimalt i praksis.

Det viser hvorfor kriminalisering av abort ikke er løsningen for å få ned abortstatistikken, og hvordan det kan føre til farlige situasjoner for gravide som enten er syke, eller som av personlige årsaker ønsker å ta en abort.

I Norge de siste årene har aborttallene vært historisk lave, ifølge FHI. Nå er ikke jeg verken forsker eller helsepersonell, men jeg kan jo tenke meg at dette kanskje kan henge tett sammen med økt fokus på informasjon om prevensjon, seksuell helse og grensesetting? Jeg tror mye av svaret ligger nettopp her, i økt informasjon og åpenhet om seksualitet, prevensjon, grenser og samtykke. Samtidig så er det nødt til å være tilgang på prevensjonsmidler, noe som har et sosioøkonomisk aspekt som politikere er nødt til å ta tak i.

Prevensjon bør være gratis og tilgjengelig for alle. I Norge er det bidragsordninger for prevensjonsmidler til jenter mellom 16 og 22 år, og utdeling av gratis kondomer til unge under 25 år. Dette tenker jeg, sammen med økt fokus på åpenhet og informasjon om sex, prevensjon og grensesetting kan være en av årsakene til lave aborttall, noe som viser at løsningen for å klare å senke aborttallene ikke ligger i kriminalisering av abort, men i økt fokus på informasjon, kunnskapsdeling, åpenhet rundt seksuell helse samt økonomisk støtte til prevensjonsmidler.

Er det kanskje på tide å slutte å tenke at vi som enkeltmennesker skal ha rett til å si noe om hva andre enkeltmennesker gjør, med sin kropp og sitt liv, og heller fokusere på hva som fungerer optimalt i praksis?

Jeg tenker i hvert fall at mye av det ovennevnte fungerer mer optimalt i praksis, enn å frata kvinner nødvendig helsehjelp i en allerede sårbar situasjon. La hovedfokus i abortdebatten heller være årsaken til hvorfor uønskede aborter oppstår, fremfor hvor uetisk abort er. Ja, abort er et vanskelig og sårbart tema, og det vil naturligvis dukke opp etiske dilemmaer for en som havner i en situasjon hvor abort blir ønskelig. Jeg som støtter rett på selvbestemt abort, opplever som sagt også dette som vanskelig. Men vi kommer ingen vei, om vi ikke tar tak i roten til problemet. Og roten til problemet er ikke abort, men årsaken til hvorfor uønskede graviditeter oppstår.