Friluftsliv har en positiv innvirkning på livskvalitet og helse
- Tekst
I Norge prioriteres friluftsliv. Regjeringen har ulike lover og strategier for hvordan det skal tilrettelegges mest mulig for at friluftsliv skal være tilgjengelig for folk flest.
Friluftslivet er en del av vår norske ryggrad
I Norge prioriteres friluftsliv. Regjeringen har ulike lover og strategier for hvordan det skal tilrettelegges mest mulig for at friluftsliv skal være tilgjengelig for folk flest. Dette er viktig, når vi vet at mennesker generelt er mer aktive dersom det er tilrettelagt for aktivitet i nærheten av der man bor eller ved arbeidsplassen (Folkehelsepolitisk Rapport 2017). I tillegg viste en studie fra Norges Idrettshøgskole at friluftsaktiviteter er den formen for fysisk aktivitet som viser størst grad av sosial likhet i deltakelse.
Friluftslivet oppleves attraktivt og som en god kilde til aktivitet i mange alders- og befolkningsgrupper og det er lavterskel å gå tur (Breivik og Rafoss, 2017). Det finnes flere organisasjoner, foreninger og lag som legger til rette for ulike aktiviteter ute i naturen. For eksempel Den Norske Turistforening (DNT), Skiforeningen, Norges Røde Kors, Norges padleforbund osv. Listen er lang, og de gjør friluftsliv tilgjengelig ved å merke opp stier vi kan følge, holder kurs slik at vi kan lære oss ulike egenskaper som kan være nyttig å kunne, de arrangerer aktivitetsdager og mye mer.
Mitt eget forhold til friluftslivet
For meg begynte det i oppveksten. Jeg var heldig å vokse opp i et området med tilgang på idrettsbaner og skogsområder. Barnehage og skole introduserte meg for ulike aktiviteter utendørs og foreldrene mine tok seg tid til å ta oss med ut og var gode rollemodeller for hverdagsaktivitet og friluftsliv.
Det handlet om lek, læring, tilstedeværelse og samhold. Den gangen tenkte jeg ikke over at denne aktiviteten var viktig for helsa mi. Det at mye av det vi gjorde utendørs inneholdt en eller annen form for fysisk aktivitet var liksom bare sånn det var.
Det er ingen tvil om at de fine minnene og opplevelsene fra oppveksten har gjort at jeg liker å drive med friluftsliv i voksen alder. Eksponeringen for ulike aktiviteter har gjort meg trygg og gitt meg selvtillit på at dette er noe jeg mestrer. Når jeg ser tilbake handlet det ikke om noen store utflukter, men mere hverdagsaktiviteten og nærturene. For eksempel å sykle til skolen, finne ut hvor en nyoppdaget sti tok meg til, grille pølser i skogen rett bak huset en hverdag når mamma og pappa var ferdig på jobb eller å gå tur ned til nærmeste innsjø og ta et bad før vi la oss.
Innvirkningen av å ha et friluftsliv
Etterhvert som interessen for folkehelse utviklet seg har jeg blitt mer bevisst hvilken innvirkning friluftslivet kan ha for helse og livskvalitet.
Det kan bidrar til å redusere stress, har positive effekter på den psykiske helsen, styrker immunforsvaret og øker levealderen (Public health 2014).
I Meld. St 18 (2015-2016) Natur som kilde til helse og livskvalitet defineres friluftsliv som «Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse». Dette inkluderer aktivitet og opphold i grøntområder som for eksempel parker og andre uteområder. Det betyr at du ikke trenger å være på langtur på hardangervidda eller topptur i Jotunheimen for å kategoriseres som en som driver med friluftsliv. Det kan være aktiviteter som å fiske, plukke sopp eller bær, gå en tur langs akerselva eller oppleve fine naturopplevelser i nærmeste park eller i nabolaget ditt.
Hva motiverer til å være mer ute?
Personlig handler det om å bryte opp i rutiner og gjøre noe hyggelig sammen med familie og venner. Jeg blir glad av alle de inntrykkene det gir, og i tillegg vet jeg at det er bra for helsa mi. Når jeg er ute i naturen flyttes fokuset av seg selv. Alle negative tanker jeg har kvernet på den dagen eller stress relatert til jobb erstattes med alle de inntrykkene jeg blir bombardert med rundt meg. Jeg føler meg tilstede, oppmerksom på alt som er rundt. Dyreliv, fine farger på himmelen, en bekk, stillheten. Noen ganger er det bare deilig med den friske luften i kinnene, eller følelsen av å komme inn igjen etter å ha vært ute i litt rufsete høstvær. Det varierer litt fra gang til gang hva som er motivasjon min for å gå ut. Noen ganger ønsker jeg å være sosial og samles med flere, mens andre ganger synes jeg det er best å gå alene. Da har jeg tid til å høre på den podcast-episoden jeg ikke har rukket å høre enda eller tid til å ringe en venninne for å oppdateres litt på hvordan hun har det.
Nå som du vet at friluftsliv kan utøves overalt der det er tilgjengelig naturområder og at opplevelsene kan være like store i en park i byen, som i større og mer uberørte naturområder håper jeg det kan inspirere til å utforske ditt nærmiljø. Hvilke muligheter er det som venter på at du skal være nysgjerrig og utforske det?
Og det er som Mikkjel Fønhus (1894–1973) sa: “Helse, rikdom og glede rommes i det ene ordet: Friluftsliv”
God tur!
PS: Det begynner å komme mye forskning og data på hvordan friluftslivet påvirker helsen vår i en positiv retning. Hvis du er nysgjerrig og trenger å spe på med flere argumenter for hvorfor du bør være utendørs anbefaler jeg å gå inn på Norsk Friluftsliv sine nettsider. Der har de samlet en rekke artikler om hvordan friluftslivet påvirker helsen: https://norskfriluftsliv.no/publikasjoner/ressurser/forskning-og-rapporter/
Kilder:
Norsk Friluftsliv har samlet en rekke forskningsartikler og andre publiseringer om friluftsliv i et helseperspektiv på sin nettside.
Public Health England 2014. Local action on health inequalities: Improving access to green spaces. UCL Institute of Health Equity.
Meld St.18 (2015-2016) Natur som kilde til helse og livskvalitet
Folkehelsepolitiskrapport 2017 Indikatorer for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet
Breivik og Rafoss 2017. Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet.