Kvinne som hopper på fjellet. Blå himmel med skyer bak grønne fjell. Bilde privat, Tine Norderhaug

Er maset rundt fysisk aktivitet berettiget?

29. oktober 2019

For noen kan det oppleves som mas at det stadig er oppslag i mediene med fokus på mer fysisk aktivitet. Politikere kommer også på banen og ønsker handlingsplaner for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på flere samfunnsområder og arenaer som barnehage, skole, arbeidsplasser og nærmiljø. Vi har fått nasjonale råd for fysisk aktivitet og det har blitt mer fokus på fysisk aktivitet som behandlingsform i norsk helsevesen.

I dette innlegget vil jeg trekke frem noe av bakgrunnen for alt dette “maset”, hvilke helsegevinster fysisk aktivitet kan gi og noen konkrete råd på veien.

Hva er fysisk aktivitet?

Med fysisk aktivitet mener vi det å bevege seg, eller å bruke kroppen i hverdagen. Helsedirektoratet anbefaler at voksne bør være fysisk aktive minimum 150 minutter med moderat intensitet eller 75 minutter med høy intensitet per uke. Dette tilsvarer bevegelse som gjør at du blir andpusten og litt svett på ryggen. I tillegg anbefales det å utføre øvelser som gir økt muskelstyrke til store muskelgrupper minst to dager i uken.

Aktivitetsnivå i Norge og verden

Vi anser oss selv som aktive nordmenn. Alltid på tur og “født med ski på beina”. Vi ser stadig bilder av fjelltopper som har blitt besteget og treningsglade nordmenn i tights og joggesko.

Tallene viser derimot noe helt annet. Faktisk er det bare 1 av 4 som trener regelmessig i Norge.

Ca 75% av voksne nordmenn er enten helt inaktive eller ikke aktive nok til å få en helsegevinst ifølge Fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i Norge, en nasjonal kartlegging fra 2015 gjort av Helsedirektoratet.

Vi er også mindre aktive enn generasjonene før oss. Våre forfedre var fysisk aktive fordi det rett og slett var nødvendig for å overleve, men de siste hundre årene har behovet for bevegelse gradvis blitt redusert i takt med den teknologiske utviklingen.

Vi har skapt et samfunn der vi har fjernet behovet for fysisk aktivitet kommer det frem i boken Sterk kropp med aktiv hjerne skrevet av hjerneforsker og fastlege Ole Petter Hjelle fra 2019.

Vi har fri tilgang til alt vi måtte ønske oss, alt skal gå raskt og effektivt, og vi skal helst ikke gjøre så mye for det. Vi velger rulletrapp og heis fremfor trapper da vi som mennesker er programmert til å finne “minste motstands vei”. Samfunnet vi lever i er tilrettelagt på en måte som i stor grad motvirker en fysisk aktiv livsstil med mye stillesitting både på skole, jobb og på fritiden.

Sannheten er at mangel på fysisk aktivitet er en av de største globale helsetruslene vi har i verden i dag!

Er det en ting vi vet påvirker helsa vår negativt er det manglende aktivitet ifølge Verdens Helse Organisasjon. Og i dagens samfunn krever det en ekstra innsats å få helsegevinstene det snakkes så varmt om.

Effekten av fysisk aktivitet

Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet er skikkelig bra for helsa, gir masse overskudd og kan brukes både i forebygging og behandling av en rekke ulike sykdommer. Dessuten sover du bedre, får bedre humør og kan til tider kjenne på “godfølelsen” gjennom mestring og sosial tilhørighet, ifølge boken Sterk kropp med aktiv hjerne skrevet av hjerneforsker og fastlege Ole Petter Hjelle fra 2019. Vi har lenge visst om effekten fysisk aktivitet kan ha på blodtrykket og sykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes og kreft. Det som derimot er ganske nytt er effektene man ser i hjernen. Faktisk er hjernen kanskje det organet som påvirkes mest av fysisk aktivitet.

Når du beveger deg skilles det ut en rekke stoffer som kan gi en positiv effekt på stressmestring, læring, hukommelse, kreativitet, konsentrasjon og intelligens skriver Hjelle.

Informasjonsparadokset 

Med all kunnskapen vi har i dag skulle en tro at alle løp rundt og sanket helsegevinster hele dagen. Som nevnt er det altså ikke slik. Hvorfor det? Det enkle svaret er at vi som regel motiveres mer av umiddelbar kontra fremtidig belønning. Det er mer motiverende å velge sofaen for belønning her og nå, kontra en gåtur for å kanskje unngå et hjerteinfarkt om 20 år.

I jobben min som personlig trener møter jeg daglig kunder som skal i gang med aktivitet. Da er det veldig viktig at de forstår at fysisk aktivitet også kan ha en umiddelbar belønning - og ikke kun en belønning man kanskje får i fremtiden.

For Kjell som jobber på kontor kan umiddelbare effekter etter en treningsøkt før jobb være at han blir mer kreativ når han kommer på kontoret, han presterer bedre og har mer energi.

Og for Camilla som skal ha eksamen på skolen kan det å gå seg en tur i forkant gjøre at hun husker bedre, øker konsentrasjonen og kanskje stresser noe mindre underveis.  

Umiddelbare effekter ved gode aktivitetsvaner

Skal du etablere gode aktivitetsvaner bør du derfor fokusere på disse umiddelbare effektene fysisk aktivitet kan gi AKKURAT NÅ i din hverdag. Så lenge du fokuserer på dette og henter motivasjon herfra, vil langtidseffektene bygge seg opp i bakgrunnen, og etter en tid vil disse også komme til syne. Du blir for eksempel ikke sterkere, slankere eller mer utholdende etter èn treningsøkt, men holder du på lenge nok vil du se resultatet av gode vaner over tid. På samme måte forebygger du ikke et hjerteinfarkt, hjerneslag eller diabetes med èn gåtur, men gjør du det hver dag i mange år reduserer du risikoen betraktelig.

Så ja: Maset om fysisk aktivitet er på alle måter berettiget - i en tid hvor vi trenger det som mest. Faktisk mener jeg at det bør ropes litt høyere og bli mast enda litt mer! Vi må motivere og inspirere flere til å ta noen bedre og mer bevisste valg.

Min oppfordring til deg:

Vær litt aktiv hver dag. Gjør noe som er ålreit og gjerne sammen med noen. Hold på lenge nok! Kanskje 3 måneder, så det blir en vane. Vær stolt når du får det til og raus når du “tryner”. For du vil “tryne”. Flere ganger.


Men vit at det du gjør akkurat nå er noe av det beste du kan gjøre for deg og kroppen din. Og du… en god ting kan ikke sies for ofte, så mas litt om denne aktiviteten du også ;-)