Jeg ser ikke på meg selv som noe språktalent eller uendelig flink i språk, men jeg har i løpet av årene plukket opp noen språk og er i hovedsak flink til å snakke for meg. Det skriftlige trenger vi ikke å snakke om.

Dette betyr at i mange tilfeller er det jeg som må snakke, oversette, kjøpslå med selgeren, oversette og forklare menyen. I utgangspunktet går dette fint. Problemet er når du sjonglerer fire språk på en gang, omså ikke fem. Da blir det fort krøll i systemet.

Språk er mer enn ord

En ting er å skifte på språket, men når dette skjer i en og samme setting, hvor man i tillegg omtrent bytter personlighet ved språk. Ja da tror noen at man er litt forstyrret.

Flere jeg har snakket med som er flerspråklig, og som har bodd over lengre tid i andre land, lært seg kulturen, og tatt til seg språket sier det samme.

I det man bytter språk, er det som om man blir en annen person. Man tilpasser kroppsspråket, stemmeleiet, tonefallet og uttrykk til kulturen, og ikke bare språket i seg selv. 

Småord er et godt eksempel. Sånn små bekreftelses ord slik som «mmm, ja, kanskje, hmmm». Disse er forskjellig på alle språk og kroppsspråket deretter. Hvis man da sitter på ett tog, i en gruppe, og veksler på fire språk, ja da tror noen at du har en personlighetsforstyrrelse.

Når jeg snakker russisk er jeg bestemt, kan bruke mye kroppsspråk, og jeg høres grovere ut i stemmen. På tysk er jeg alvorlig, men masse småord, og et begrenset kroppsspråk. Mens på engelsk, og da med den amerikanske kulturen på slep er jeg så hyggelig og høflig! Jeg pleier å si at jeg alltid er mer høflig på engelsk enn norsk, noe som nok kommer av kultur- og språkforskjeller. Og snakker jeg svensk, så er det som om jeg synger. Ordene bare flyter i veg, opp og ned, og jeg høres så glad ut.

Språkforvirret hjemkomst

Til slutt er man hjemme i Norge igjen, og man har glemt norsken. Drømmene veksler på språkene, og noen ganger glemmer man seg og bytter over til et annet språk, spesielt om minner derifra dukker opp, eller man snakker om det landet og kulturen. Da går hjernen sin egen vei. 

Er det bare jeg som er litt språkforvirret til tider?