Funksjonshemmede blir altfor ofte glemt i skolepolitikken

Like før årsskiftet leverte et offentlig utvalg forslag til ny struktur og innhold i videregående skole. Utvalget skulle blant annet se på hva som kan gjøres for at flere kan fullføre videregående opplæring. Utredningen inneholder mange gode forslag, som å innføre en fullføringsrett, styrke overganger, og lage et mer fleksibelt og tilpasset opplæringsløp.

Likevel er det en elevgruppe som er helt utelatt fra utredningen: elever med funksjonsnedsettelser. Dette er langt ifra et unikt tilfelle.

Ofte blir elever med funksjonsnedsettelser oversett både av offentlige utvalg og myndighetene, enten ved å bli utelatt, usynliggjort eller nedprioritert.

Under koronakrisen har for eksempel utdanningsmyndighetene sagt at «sårbare elever» skal spesielt ivaretas, en sekkebetegnelse som både er stigmatiserende og som elever med funksjonsnedsettelser ofte defineres ut av.

Et annet eksempel er det eksisterende veikartet for universelt utformet nærskole. Veikartet legger en konkret plan for å universelt utforme samtlige landets grunnskoler innen 2030, og en analyse viser at veikartet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Likevel står veikartet på stedet hvil fordi det fins lite politisk vilje til å gjennomføre og finansiere planen.

Funksjonshemmedes situasjon i norsk skole danner ikke store overskrifter, og er ikke det som blir diskutert på regjeringens budsjettkonferanser. Det burde det.

Så mye som 80 prosent av norske grunnskoler har manglende tilgjengelighet. Mange funksjonshemmede og kronisk syke elever får spesialundervisning fra ufaglærte assistenter, og tas ut av klassefellesskapet. 2 av 3 med fysisk funksjonshemming faller ifra i videregående skole, på grunn av barrierer og utestengelse de møter i skoleløpet.

Konsekvensene er at svært mange funksjonshemmede og kronisk ender opp med betydelig lavere utdanning og dårligere yrkesutsikter enn resten av befolkningen. Over 100 000 funksjonshemmede står utenfor arbeidslivet, men får ikke jobb. Det er å sløse bort menneskelige ressurser.

Det trenger ikke være slik. Mange skoler evner å gi god tilrettelegging, se ressurser, og stille forventninger til funksjonshemmede elever på linje med de andre elevene i klassen. Derfor har vi laget kampanjen #likestiltskole:

For å få frem at en inkluderende skole ikke bare er bra for den enkelte, men vil føre til at flere kan fullføre videregående skole og delta i arbeidslivet.

En god og trygg utdanning er det viktigste tiltaket for å få flere funksjonshemmede i jobb. Faktisk er effekten av utdanning på videre yrkesdeltakelse dobbelt så stor for funksjonshemmede, sammenlignet med resten av befolkningen. Derfor må inkluderende utdanning stå mye høyere på politikernes prioriteringsliste enn vi opplever at det gjør i dag.

Det vil i så fall være i tråd med regjeringens inkluderingsdugnad og uttalte mål om å få flere funksjonshemmede i jobb.

Her er noen av Unge funksjonshemmedes råd til hvordan skolen kan bli mer inkluderende:

• Færre må få spesialundervisning utenfor klassefellesskapet, og tilretteleggingen i klasserommet må styrkes.
• Spesialundervisning må gis av kvalifiserte lærere, ikke ufaglærte assistenter.
• Det trengs mer ressurser til flere lærere og spesialpedagoger, slik at skolene har kapasitet til å tilpasse undervisningen.
• Alle landets grunn- og videregående skoler må universelt utformes innen 2030.
• Få kompetanse om funksjonshemninger og kronisk sykdom inn i lærerutdanningen, slik at alle lærere har grunnleggende kunnskap om å tilrettelegge undervisningen.
• Ikke gi funksjonshemmede elever fritak fra obligatoriske fag, særlig om det fører til manglende studiekompetanse.
• Få på plass bedre overganger mellom skolenivåer og mellom skole og arbeid, slik at tilrettelegging som fungerer blir overført.
• Styrke funksjonshemmede elevers rett til å medvirke i egen skolehverdag.
• Få elever med funksjonsnedsettelser tydeligere inn som en prioritert gruppe i tiltak mot mobbing i skolen.