Har vi for liten tid til å virkelig leve livet?
I det siste har jeg personlig og de jeg har snakket med pratet om dette med at jobben suger ut all energi slik at man ikke orker noe annet. Vi har pratet om hva som er viktig i livet. Om at når dagens lange gjøremålsliste er ferdig krysset, så er det ikke så mye tid igjen til å gjøre noe som fyller på.
En venninne jeg møtte tilfeldig på gata her om dagen snakket om akkurat dette. Vi trenger penger for å leve. Dette er en selvfølge. Man må jobbe for å kunne spise, ha råd til månedlige utgifter og kunne gjøre noe hyggelig innimellom.
Men når jobb og daglige sysler ikke gir rom til å gjøre det man egentlig vil? Hva skjer med mennesker da?
Du er ikke her for å bare betale regninger
Jeg fant ett bilde for ikke lenge siden med følgende tekst:
“ You weren’t born to just pay bills and die”.
Det handler om å leve i nuet. Gripe dagen. Se hva som er viktig. Hva som egentlig betyr noe. Ja, man trenger penger for å leve. Men om du ikke har noe liv utenom disse pengene, hva er livet da?
Fokuset
En lærdom jeg har tatt til meg etter å ha benyttet meg av en life coach i fire måneder etter en hard periode i mitt liv er at man bør ha fokus på øyeblikk, leve her og nå.
For i går tenkte jeg som så, når jeg kommer hjem fra jobb og er sliten som man ofte er. Da har jeg en av to muligheter:
Jeg kan legge meg i senga og se på tv å bli mer slapp og sløv.
Eller jeg kan gjøre noe produktivt. Noe som fyller på den energien som angivelig har blitt borte i løpet av dagen.
Etter at en vennine meldte avbud for helgens planer, så benyttet jeg anledningen til å fokusere på øyeblikkene. De som fyller på istedenfor å tappe. Så jeg meldte meg på Rosa sløyfe-løpet. Det blir en god start på helgen, og kanskje en liten 3 km løpetur gir meg litt boost til å dra rumpa mi ned på treningsstudiet igjen også. To fluer i en smekk.
For det er som ordtaket sier :
"det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det".
Min oppfordring til deg
Poenget er vel at det kan tenkes at man innimellom er sliten og ikke orker å gjøre så mye. Men om man klarer å gripe øyeblikkene så vil det også gi en noe og ikke bare tappe en. Senest nå søndag fikk jeg besøk av ei vennine, og selv om jeg var ganske gåen etter å ha løpt meg igjennom en hel vakt på jobb så valgte jeg å beholde vår date og gripe det øyeblikket jeg delte med henne. Det ble en hyggelig kveld og det ga meg en mer lystbetont mandag morgen. Det er godt å være sammen med de man er glad i og setter pris på.
Så kanskje man skal sette av litt mer tid til seg selv og de man bryr seg om. For ingen vet hvor lang tid man får på denne jorden. Å da må fokuset være på mer enn kun penger og hverdagsrutiner som må gjennomføres.
Vi ble født for å leve. Og hva det konkret er for deg eller meg, er helt opp til en selv å definere. Men jeg har troa på at å dele tid med de du elsker og som elsker deg må være en stor del av det!