Hvor ærlig er du egentlig?

Alle mennesker lyver. Faktisk daglig. Som oftest er dette små løgner som vi ikke en gang registrerer. Andre ganger er det løgn om større tema, gjort med forsett. Har du noen gang sagt til deg selv eller andre at du aldri lyver, så er selv det en løgn. Det kan være mange grunner tilat vi lyver, bevisst eller ei. Uansett er det en måte å forholde seg til verden på. En del av hvordan vi mennesker omgås. For å skåne eller beskytte hverandre eller oss selv. Andre ganger i fornektelsens navn.

Jeg tror vi først som sist kan etablere at løgn aldri kommer til å forsvinne. Det vi heller bør ta sikte på å gjøre er og granske hva vi tenderer til å lyve om og hvorfor.

Et ganske dagligdags spørsmål jeg tror mange svarer på med løgn er: «Hvordan går det?». Ganske ofte svarer vi «Det går bra», helt uten ettertanke. Spørsmålet og svaret har blitt en sosial konstruksjon som er så forventet at det hele later til å gå på automatikk. Selvsagt kan det jo hende at du faktisk har det bra, og det er topp. Imidlertid vil jeg at du skal fundere litt å stille deg selv spørsmålet: «Hvor ofte svarer jeg at det går bra, når det egentlig ikke gjør det, og hvorfor gjør jeg det?».

Det er kun antagelser fra min side, men jeg tenker at vi svarer «bra» når det ikke er det, fordi:

1. Du ikke ønsker å blande inn andre.

2. Du ikke egentlig vet hvorfor du ikke har det så bra.

3. Du kjenner ikke personen.

4. Du er redd for å bli stigmatisert eller redd for hva andre skal tenke om deg.

5. Du kjenner at du ikke har det bra, men fornekter det fordi det er for vondt å forholde seg til det.

6. Svaret er en så internalisert og automatisert at du ikke tenker stort over det.

Det kan være en eller flere av ovennevnte grunner, men jeg vil gi deg en utfordring:

Neste gang noen spør om det går bra, men det egentlig ikke gjør det, svar ærlig. Å lyve for andre er også å lyve for seg selv, uansett hvorfor du lyver. For å svare noe som ikke stemmer på et spørsmål, er jo å lyve, uansett hvorfor du gjør det.

Hvis du ikke egentlig ønsker å svare ærlig på grunn av årsak 1 eller 3, kan du svare (for eksempel): «Helt ærlig, så har jeg hatt det bedre...». Hvis du ikke vil si noe mer enn det, er det helt greit, men da går det ann å legge til: «(...), men jeg vil ikke snakke om det». Svarer du «bra», selv om du egentlig har det som i punkt 2 eller 5, kan du svare: «Godt spørsmål, det må jeg faktisk finne mer ut av selv». Er det grunn nr. 4, vil jeg si at det er noe modig ved å tørre å gjøre seg sårbar. Dessuten er det veldig sjeldent slik at vi er den eneste som sliter med hva enn det måtte være, du er ikke alene.

Er det punkt nummer 6, noe det ofte er for mange av oss, vil jeg oppfordre til en ting: Neste gang noen spør, kjenn litt etter. Går det egentlig bra? Går det bra akkurat her og nå eller generelt i livet? Og svar deretter.  Og når vi stiller spørsmålet, så må vi være forberedt på å få et ærlig svar. For jeg svarer som regel ærlig, og hvis det ikke har gått bra i stunden jeg har blitt spurt, uavhengig av hvem, har jeg eksempelvis svart: «Det kunne gått bedre». I det jeg har sagt det, har den andre personen blitt stille og fremstått litt ille til mote. Det kan tyde på at det ikke bare er svarene vi gir som ofte er standardiserte, men også spørsmålet. Det å stille det spørsmålet er bare noe man «skal gjøre» fordi det er høflig, uten at mange er forberedt på å få et ærlig svar.

Jeg avslutter med en engelsk frase jeg er ganske glad i: «Mean what you say, say what you mean, but don`t say it mean».