Jeg har tatt opp temaet med mine nærmeste etablerte og det viser seg at de også opplever en lignende ensomhet som jeg har følt på som singel.

Jeg tror alle kan føle på ensomhet uavhengig av sivilstatus eller livssituasjon. Det å ikke ha noen å snakke med, noen som forstår deg, lytter og gir deg tid er faktorer for ensomhet som alle og enhver kan føle på.

Hva er årsaken til at vi ikke snakker om det?

Det kan ligge i at man ikke skal være til bry. At man ikke vil belaste. Man tar den enkleste vei å sier: “jeg har det bra”. Uten å utdype det noe mer når man blir spurt om hvordan det går..

Når jeg  lufter temaet i min krets så blir det en prat rundt det, men jeg opplever også ofte at det er ytterst få som faktisk tar opp emnet selv. Så hvorfor gjør de ikke det? Om ensomhet nå er blitt et usynlig helseproblem. Er det da ikke enda viktigere at vi snakker om det?

Hvordan å åpne opp

Jeg tenker at først og fremst må man erkjenne overfor seg selv at man føler seg ensom. Nøkkelen blir da også å finne ut hvorfor. Er det manglende fellesskap med mennesker som har opplevd det samme som deg? Som forstår hva du mener uten at du trenger å forklare det noe dypere.  Eller er det situasjonsbetinget? Kan det helt enkelt være at man føler seg ensom fordi man er singel, alenemor eller ikke har skapt egen familie?

I mitt tilfelle så føler meg ensom  når livet er tøft og jeg ikke har noen å prate med. Noen som kan sette seg inn i min situasjon eller som har tid å lytte til det jeg har på hjertet. Når jeg føler at jeg står helt alene med mitt.

Hva kan man gjøre

Mitt råd er å være åpen. Tørre å sette ord på hvorfor du føler deg ensom til dine nærmeste.

For å kunne skape endring må man erkjenne at det er noe som mangler. Noe som må endres for at det skal bli bedre.

Jeg har verdens beste vennekrets. De er flinke til å sette av tid til meg når de kan, og jeg vet at de heier på meg når det kommer til stykket. Nesten alle har to barn og fullt opp, så det å møtes er ikke alltid like enkelt, men jeg ser innsatsen de legger i for å møte meg og det verdsetter jeg stort.

Løsningen for meg har blitt å  å gjøre ting jeg har lyst til alene. Ting som Rosa Sløyfe-løpet som jeg har hatt lyst til lenge, men ikke fått til når jeg har prøvd å få med meg noen. I år løp jeg «alene», og var glad for jeg deltok. Som singel er man nesten nødt til å være litt kreativ når det kommer til hva man ønsker å gjøre på fritiden.

Frivillig.no har hele 450 forskjellige jobber innenfor ulike organisasjoner. Jeg anbefaler deg å finne din hjertesak og se om du kan finne fellesskap med noen som brenner for det samme som deg.

Det finnes også mye selskap i dyr.  Kanskje det å anskaffe deg et kjæledyr blir din vei ut av ensomheten? Kattehuset søker frivillig om du ikke ønsker å ha en permanent.Å være fosterhjem for dyr kan være en veldig givende og fin opplevelse.

Perspektiv

Vi er pattedyr vi mennesker. Så i grunn og bunn er vi ikke skapt for å leve alene. Det er derfor lett å kjenne seg ensom om man ikke har et nettverk rundt seg. Jeg skal ikke hentyde at jeg ikke føler meg ensom innimellom, for det gjør jeg. Men når jeg har gleden av å bo i en stor by med mange muligheter, må jeg også prøve å gjøre det beste ut av det. Samtidig være ærlig meg selv og mine nærmeste når ting ikke går så  bra.

Min oppfordring til deg er å åpne opp for emnet. Kanskje du ikke er alene om å føle det samme i din krets. Kanskje vedkommende du åpner opp til blir til og med glad for at du tør å ta opp temaet ensomhet. Nettopp fordi hun eller han selv aldri hadde turt .

Om du føler deg ensom kan du ta kontakt med:

• Terapivakten → https://terapivakten.no
• Kirken SOS → https://www.kirkens-sos.no
• Si det med Ord → https://www.sidetmedord.no

___________________________________________________________________________

Kilder:

Folkehelsemeldingen fra 2015: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/folkehelsemeldingen-mestring-og-muligheter/id2403920/

statistisk sentralbyrå :https://forskning.no/statistisk-sentralbyra-bakgrunn-partner/bakgrunn-familien-singel-eller-samboer/970800