Jeg bryr meg fint lite om du er mann eller kvinne, så lenge du er feminist
- Tekst
Feminist. Enkelte kvier seg for å kalle seg det. Realiteten er den at behovet for feminister fortsatt er stort.
Vi stresser oss syke i et samfunn hvor idealene aldri ser ut til å nås. I tillegg må vi beskytte oss fra en umenneskelig eksponering på sosiale medier. Samtidig gjør likestillingsproblemer seg fortsatt gjeldende i aspektene av livet: Kvinner opplever seksuell trakassering på arbeidsplassen. Enkelte er bekymret for om familietilværelsen innebærer en karrierebrems, mens den for andre også er en realitet.
Dessuten er det fortsatt et antall kvinner som må møte i abortnemnd der makten over kvinnens kropp flyttes fra kvinnen selv til en instans som ikke har innsikt i kvinnens liv eller valget hun har tatt om å ta abort.
Men alle kjønn opplever noe problematisk. Vi er jo alle bare mennesker. Med kjønnskategorien følger det byrder. Det gjelder dessverre også for menn. For med en økende selvmordsrate blant menn, gutter som faller utenfor på skolen og et umenneskelig fokus på kropp, er det lett å betvile seg selv og føle seg mislykket. Og da vil jeg stille deg et spørsmål: Burde ikke dette være nok?
Er det ikke på tide at vi innser at vi har en lang vei å gå for å nå et likestilt samfunn? Og at vi av den grunn trenger feminisme? At det kanskje ikke er definisjoner og formaliteter vi skal henge oss opp i? At det ikke handler om du er mann eller kvinne for om du kan kalle deg feminist? For jeg bryr meg fint lite om du er mann eller kvinne, så lenge du vil ha et likestilt samfunn der kjønnet ditt ikke skal ha noe å si for om du kan leve et godt liv. Og hvis dette er noe du ikke vil utgjøre, er du heldigvis et mindretall av befolkningen.
Jeg kan delvis frykte og til og med kanskje oppleve problematikken som gjør seg gjeldende for kvinner. Men det gjør meg ikke mindre forstående overfor problematikken menn møter i samfunnet.
Og det er her budskapet i feminismen er tydelig: Jeg ønsker at du og jeg kan leve i et samfunn der vi mottar lik lønn for likt arbeid, der du og jeg kan føle oss trygge på arbeidsplassen, eller trygge på oss selv i samfunnet forøvrig.
Men for at min og din og mange andres drøm skal bli en realitet så trengs du i 8. mars-toget. Det trengs at vi tar den ærlige samtalen om problemene vi opplever. Og det trengs at du stolt sier til gutta at du er feminist fordi du vil det samme, et likestilt samfunn der alle kan oppleve reell frigjøring.