Klimaendringer er også et helseproblem

Du kjenner sikkert til noen konsekvenser av klimaendringene. Kloden blir varmere, byer forsvinner under havet, luften forsures, dyrearter ligger på dødsleiet og ekstremværet banker oftere på døra. Jordkloden er syk. Vi blir oppmuntret til å endre levevanene våre i higen etter en sunn og frisk planet.

Det mange kanskje ikke vet, er at det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, har omtalt klimaendringene som det 21. århundrets største trussel mot folkehelsen. Ikke atomvåpen. Ikke krig. Ikke sykdom. Men klimaendringene.

Vi vet at vi må innføre klimatiltak for å kurere jordkloden - men er klimatiltak også nødvendig for å bevare folkehelsen?

En studie blant studenter innen medisin og sykepleie, viste at selv om studentene hadde kunnskap om årsakene til menneskeskapte klimaendringer, hadde de ikke nødvendigvis kunnskap om helsekonsekvensene. Vi frykter at denne kunnskapen er underkommunisert også i andre grupper. Det er på tide med økt bevissthet rundt sammenhengen mellom klima og helse.

Diagnose: dårligere folkehelse

Folkehelse er helsetilstanden i en befolkning som påvirkes av økonomiske, fysiske, psykiske og miljømessige forhold. Det innebærer blant annet omfanget av helseproblemer, syke og døde. Barnedødeligheten globalt har aldri vært lavere. Aldri før har så få mennesker befunnet seg i ekstrem fattigdom. Forekomsten av sult har falt jevnt de siste tiårene - inntil nylig, da antallet underernærte begynte å øke igjen. Endringen skyldes en økning i konflikter og klimarelaterte hendelser.

Faktum er at hyppigere ekstremvær, som hetebølger, tørke og flom, allerede har ødelagt mange avlinger, og redusert tilgangen til rent drikkevann verden over. Dette fører igjen til mindre sikker tilgang til trygg og næringsrik mat, og vi ser økt underernæring og spredning av infeksjonssykdommer. Kamp om mat, avlinger og bosted har igjen ført til konflikter, migrasjon og fattigdom.

I 2015 døde 1,8 millioner mennesker av drikkevann forurenset av bakterier og parasitter. I årene 1998-2017 gikk 166 000 mennesker bort for tidlig som følge av hetebølger, hvorav hele 70 000 døde bare sommeren 2003 i Europa. I 2018 ble 22 000 personer innlagt på sykehus i Japan med symptomer på heteslag. Luftforurensning var årsaken til 8,8 millioner dødsfall i 2015, hovedsakelig grunnet negative effekter på hjerte-kar-systemet, luftveier og lunger. Til sammenligning døde 7,2 millioner mennesker av røyking det samme året.

Også i Norge kan klimaendringene kjennes på kroppen. Forekomsten av flåttbårne infeksjonssykdommer har økt bare de siste årene. Dette skyldes en økning i flåttbestandene, som igjen er en følge av økt temperatur og nedbør. Temperaturøkninger kan føre til en forlenget og mer intens pollensesong, mens luftforurensning og fuktproblemer i bygg kan forsterke luftveisplager og -sykdommer som allergi og astma. Klimaendringene underbygger rett og slett mange av de sosiale og miljømessige faktorene som er avgjørende for god helse over hele verden, det være tilgang på rent drikkevann, husly, ren luft eller tilstrekkelig med mat.

Behandling: klimatiltak

Verdens folkehelse trues av klimaendringer. Forstår vi mekanismene for hvordan klimaendringene virker på helsen, kan vi finne muligheter for å redusere helsekonsekvensene.

Ved å begrense oppvarmingen til 1,5 grader fremfor til 2 grader, vil antallet mennesker som eksponeres for klimarelatert risiko, og som er utsatt for fattigdom, reduseres med flere hundre millioner innen 2050. Intervensjoner med fokus på rent vann og matsikkerhet kan ha stor effekt, i tillegg til tiltak som kan gjøre helsevesenet mer motstandsdyktig mot klimaendringer.

Helsen vår vil takke oss om vi satser på klimatiltak.

For hver krone verden bruker på å oppfylle klimavennlige tiltak, vil man spare inn to kroner i en bedre folkehelse. Likevel er kun 0,5% av multilaterale klimapenger øremerket helseprosjekter, og kun 3% av helseressurser er investert i forebygging.

Nedstengingene under koronapandemien har vist oss at en mer klimavennlig livsstil har en direkte effekt på helsen. Konsentrasjonen av partikler i luften i Kina og Europa er blitt redusert, og estimater viser at flere titusener for tidlige dødsfall er unngått. Reduksjonene i klimagassutslipp medførte dessuten at jordas overforbruksdag kom senere i år. Selv om utslippsreduksjonene ikke var planlagte, viser dette at det er mulig å gjøre en forskjell når det gjelder å bremse klimaendringer og deres negative helseeffekter. Klimaendringene er århundrets største folkehelsetrussel - men også århundrets største mulighet for en bedre helse.

Klimatiltak er også helsetiltak. Det er ikke bare planeten som lider under dagens overforbruk og utslipp. Folkehelsen står på spill, og det er på høy tid at det anerkjennes når man skal sette klimadagsorden - globalt, nasjonalt og lokalt!