Klimasøksmålet: Staten må følge Grunnloven

En bred koalisjon av klima- og miljøorganisasjoner, ledet av Natur og Ungdom og Greenpeace, har saksøkt staten. Fire år etter miljøorganisasjonene leverte stevningen skal Høyesterett vurdere hvorvidt petroleumsvirksomhet i Barentshavet er grunnlovsstridig. Om miljøorganisasjonene får medhold kan det bli et vendepunkt i norsk klimapolitikk.

Artikkel først trykket i Samfunnsvitern sin papirutgave.

Norge ønsker å fremstå som et miljøpolitisk foregangsland. Erna Solberg snakker stadig om hvor flinke vi er i Norge, med elbilene og regnskogssatsingen. Det er likevel noe som skurrer: Uansett hvor dypt vi begraver hodet i sanden, kommer vi ikke unna olja. Som verdens 7. største oljeeksportør har Norge et godt antall klima-svin på skogen.

Kongeriket Norges Grunnlov, §112:

• Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.
• Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.
• Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.

Tradisjonelt sett har miljøhensyn tapt mot hensyn til arbeidsplasser og økonomisk vekst i politiske spørsmål. Både i Norge og i verden. I 1990 kom FNs verdenskommisjon for miljø og utvikling, bedre kjent under navnet Brundtlandkommisjonen, frem til at et godt miljø

faktisk er en menneskerett. Naturen trenger egen rettssikkerhet, for den har ingen egne lobbyister som jobber for å beskytte den. På den andre siden bruker næringslivet heller enorme ressurser på å pushe politikerne for å gi dem lov til å forurense.

«Vi må vise at statens oljepolitikk ikke har støtte i folket, i tillegg til at den (forhåpentligvis) er grunnlovsstridig»

For å sikre at langsiktige hensyn til miljø ble ivaretatt valgte stortinget i 1990 å stadfeste retten til et godt miljø i Grunnloven. §112 - miljøparagrafen - ble plassert i kapittelet om menneskerettigheter. Miljøparagrafen gir staten plikt til å handle for å beskytte denne retten. Dessverre har ikke grunnlovfestingen stanset miljøfiendtlig politikk. Til tross for at vi år etter år har hørt politikere si at miljø er viktig, har norske innenlandsutslipp av klimagasser kun sunket med 2,3 % siden 1990, samtidig som eksporten av fossilt brennstoff har økt betraktelig. Dette er ikke bra nok til at Norge skal kunne kalle seg et miljøfyrtårn i verdenspolitikken.

Overskriver egne karbonbudsjett

Natur og Ungdom saksøker spesifikt på bakgrunn av oljetildelingens 23. konsesjonsrunde. Staten delte da ut nye lisenser for oljevirksomhet i hittil urørte områder i Barentshavet gjennom konsesjonsrunden - lengre nord enn noensinne før. I Parisavtalen, som Norge

signerte noen måneder før 23. konsesjonsrunde, stadfestet landene et karbonbudsjett, og at vi skal gjøre det vi kan for å nå det. Et karbonbudsjett er en beregning av hvor mye Co2 verden kan slippe ut hvis vi skal nå målet om mindre enn 1,5 graders oppvarming. Klimaforskningen slår ettertrykkelig fast at dersom man utvinner alle oppdagede fossile ressurser vil den globale oppvarmingen langt overstige 3 graders oppvarming. Selv om vi kun nøyer oss med å tømme alle oljefelt og kullgruver som allerede er påbegynt vil vi også langt overstige 1,5-gradersmålet. 23. konsesjonsrunde gjelder områder der det mistenkes at det kan finnes olje, men der det enda ikke er blitt påvist. Norge leter altså etter enda mer olje, til tross for at det ikke er rom i karbonbudsjettet.

I tillegg ligger mange av de nye feltene i iskantsonen. Dette er er et område nord i Barentshavet som er dekket av is deler av året.

Området er særdeles viktig for biomangfoldet i Arktis. Det finnes tusenvis av arter her. lankton som vokser rundt og under isen, fungerer som en motor for resten av dyrelivet i Barentshavet. Uansett hvor sikre norske oljeplattformer er, kan vi ikke eliminere faren for miljøkatastrofer. Oljeaktivitet utgjør en stor risiko for dyrelivet i iskantsonen, og derfor også for hele Arktis.

«Om klimasøksmålet får full støtte og retten mener at all oljeleting er grunnlovsstridig kan det i ytterste konsekvens bety full stopp fornye oljeprosjekter på norsk sokkel.»

I tillegg til faren for utslipp og ulykker, innebærer oljeboring alltid en forurensning av det lokale miljøet. Gjennom prosjektet «Giftige Løgner», politianmeldte Natur og Ungdom en rekke oljeselskaper for slike utslipp. Selv om utslippene avdekket gjennom prosjektet kommer fra allerede eksisterende plattformer, er det grunn til å tro at nye oljeutvinningsprosjekter som 23. konsesjonsrunde åpner for, kommer til å bety fortsatt lignende praksis. Det er altså snakk om jevnlige utslipp av giftstoffer i norske havområder som myndighetene stilltiende aksepterer, og som utgjør en stor trussel mot det sårbare livet i iskantsonen.

Oljevirksomheten som 23. konsesjonsrunde representerer altså både en stor trussel mot det globale klimaet og selve miljøet i Arktis. Natur og Ungdom mener at staten har begått et lovbrudd, med en politikk som tydelig bryter med miljøparagrafen. Oljeleting truer retten til et levelig miljø!

Staten hevder på sin side at miljøparagrafen ikke er en rettighetsbestemmelse og egentlig mest til pynt. De mener at den ikke legger noen detaljert føring på hva slags miljøpolitikk staten må ha, bare at det må finnes i en eller annen form. Man kan derfor ikke håndheve den slik som Natur og Ungdom ønsker. Staten mener også at Norge gjør nok med tiltak som for eksempel elbil-subsidier. De har dessuten inngått Parisavtalen som uansett vil redde klimaet. Hva som skjer med oljen etter at den er solgt fraskriver staten seg også ansvaret for. Når norsk olje blir til CO2 i andre land får de selv rydde opp.

Hvem som har rett skal Høyesterett ta stilling til den 4. november. Dette er en historisk begivenhet. Miljøparagrafen har aldri før blitt prøvd for retten. Kun et fåtall av sakene som ankes til høyesterett blir akseptert, og attpåtil skal klimasøksmål behandles i plenum, altså av alle høyesterettsdommerne. Dette skjer bare ved særlig viktige og prinsipielle saker, og det er derfor tydelig at også Høyesterett ser alvoret i situasjonen.

Klimakampen kan likevel ikke bare vinnes i rettssalen, den må også vinnes på Stortinget, i gatene og i de tusen hjem. Derfor kreves det klimaengasjement! Vi må vise at statens oljepolitikk ikke har støtte i folket, i tillegg til at den (forhåpentligvis) er grunnlovsstridig. Den 3. november blir det lysmarkeringer over hele landet til støtte for søksmålet. For at vi skal snu Norges kurs i riktig retning er det avgjørende å skape oppmerksomhet rundt klimasøksmålet. Bli med og vis din støtte for et levelig miljø den 3. november! Les mer på klimasøksmål.no

Om Høyesterett støtter miljøorganisasjonene på alle punkter, vil det representere et skifte i norsk oljepolitikk. I første omgang vil 23. konsesjonsrunde bli ugyldig. Om retten mener at oljeleting i Barentshavet bryter prinsipielt med menneskerettighetene kan det bety at også 24. og 25. konsesjonsrunde, som har kommet til siden 2016, kan bli trukket tilbake. Om klimasøksmålet får full støtte og retten mener at all oljeleting er grunnlovsstridig kan det i ytterste konsekvens bety full stopp for nye oljeprosjekter på norsk sokkel. Hvis vi samtidig med dette fortsetter å vise politikerne at det er folkelig motstand mot videre oljeeventyr kan vi klare å snu skuta. I en sal på Høyesteretts plass får vi kanskje se at oljealderen er på hell.