Illustrasjonsbilde av kvinne alene på kafe kikker ut av vinduet. Foto fra Freestocks

Koronakrisen: Singellivet som før var forbundet med frihet fikk en helt ny betydning

9. mai 2020

I november i fjor skrev jeg om “ensomhet det man ikke snakker om, men kanskje kjenner på allikevel”. I disse korona tider tror jeg denne tematikken har blitt enda mer tydelig for de som har opplevd å sitte i hjemmekarantene, ha hjemmekontor og er enslige. For nå som man er skjermet fra sitt nettverk og man holder seg mest mulig inne så kan det bli ensomt til tider.

Restriksjoner som påvirker hverdagen

Mange restauranter / café har strenge rammer for hvordan de kan drive virksomhetene. Jeg som helsepersonell har ikke lov til å forlate landet. Alle treningssenter er stengt. Da er det ikke så mye å foreta seg. Man kan alltids slå på tråden til en venninne og slå av en prat med eller uten video. Men det kan jo ikke erstattes med det å sitte med hverandre.

Man kan fortsatt gå på tur og være ute så lenge man holder to meters avstand. For meg har det vært til stor hjelp å komme meg ut på tur noen ganger i uken. Har selvfølgelig overholdt reglene til beste evne og er ekstremt takknemlig for at jeg ikke er rammet av viruset. Ikke for min skyld, men for mine pasienter sin del. En time eller to ute har vært godt for psyken. Det å se at man ikke er helt atskilt fra verden selv om det føles slik. Få mosjonert og rørt på kroppen. Samtidig få litt luft.

Friheten som før var en selvfølge er nå begrenset. Det gjør noe med livskvaliteten. På ene siden har man ett savn til ulike ting man kunne gjøre, men også til personer som man før kunne møte uten noen form for hindring eller fare. Man tar seg i å kanskje savne ting man ikke brukte tid på før, men som man kjenner på ekstra nå.

Reisefeberen stiger for hver måned som går. For noen er det ikke lenger mulig å pendle for å jobbe eller reise til hjemlandet for å besøke familien. Hverdagen er ikke lenger forutsigbar og fremtiden for mange er ikke sikker med tanke på økonomi. Det er generelt en vanskelig tid. Og den usikkerheten er det sikkert mange som føler på.

For mye alenetid?

Som singel med alle disse restriksjoner kan dagene lett bli lange. Singellivet før ble følelsesmessig forbundet med frihet. Nå har det endret seg til en konstant følelse av å være alene. I løpet av en uke har du kanskje verken sett eller snakket med noen av dine nærmeste. Du ser ingen andre enn deg selv og de du jobber med. Du spiser alene, ser på tv alene og sover alene. Jeg som mange trives i eget selskap. Men som en sosial person så er det ikke så lett å være skjermet fra de man er glad i. Det blir rett og slett for mye alenetid.

Det er lett at tanker begynner å spinne og ting du til vanlig ikke tenker på kan boble opp til overflaten. Om du er en person som er åpen kan man kontakte en å snakke med som forstår deg og har tid til å lytte. Om du er en privatperson kan du skrive dem ned for å sortere hvor tankene kommer fra. Det kan være tungt å bære på alt alene og selv om det kan virke skremmende å åpne seg opp så kan det hjelpe om man er åpen for det.

Det er viktig å prøve å være empatisk i møte med dine medmennesker i disse dager, tenker jeg. Mange bærer på bekymringer, frykt og tanker som man kanskje ikke deler med noen. Da føles det godt å møtes med ydmykhet. Man kommer langt med ett smil. 

Om noen du kjenner skulle opptre litt avvikende fra hvordan de var før, så vær modig å spør hva som er galt, eller om det er noe du kan bistå med. Er sikker på at vedkommende hadde verdsatt det ekstremt mye om de velger å åpne opp eller ikke. Det er generelt en vanskelig tid vil lever i så la oss alle prøve å bidra til å løfte hverandre å vise omsorg.

Så hvordan «kurerer» man sin ensomhet i en tid som denne?

  • Snakk med en venn. Det tok meg en stund før jeg tok motet til meg og spurte om en venninne kunne ringe meg fordi jeg følte meg ensom. Hun ringte meg neste dag og jeg følte meg bedre. Så si ifra hvordan du har det til dine nærmeste. Og jeg er sikker på at de vil møte deg like positivt som jeg ble.
  • Kom deg ut en tur i løpet av dagen. Bare for å få beveget deg, få litt vind i håret eller for å se at du ikke er alene. Det hjelper på humøret, det lover jeg. Om du er som meg og vil unngå folk, gå tidlig (før kl 10:00 eller etter kl 20:00) da har du litt mere plass å boltre deg på.
  • Har du noe du har lyst å gjøre som du aldri har hatt tid til? Da er det kanskje noe du kan gjøre nå, utnytte tiden til noe kreativt som får tankene over på noe annet
  • Du kan kontakte alarmtelefonen på 116 111 som er åpen hele døgnet om du trenger noen å prate med
  • Se og lytt til en konsert. Sosiale medier og ulike aktører har gjort en god innsats for å legge ut konserter og arrangement som man kan gå inn å titte på om man er lei av å se på serier og filmer
  • Lese en god bok
  • Fyll fritiden med noe givende, slik at du føler deg glad etterpå

Det er ett ordtak som sier «du veit ikke hva du har før du mister det» og det er vel det denne krisen har vist kanskje mest av alt.

De små ting i hverdagen som man før tok for gitt, som å gi en klem. Gå på trening eller bare gå ut å spise en middag er ting man kommer til å verdsette på en helt annen måte etter denne pandemien har forlatt verden.

Inntil da får man prøve å gjøre det beste ut av situasjonen, hva enn det måtte være for deg og dine.