Less is more: en bevegelse for et bedre liv

Disse menneskene er en del av en voksende bevegelse som kaller seg ‘minimalister’. Minimalismen har høye ambisjoner og lover mye. De lover oss et enklere liv, mer frihet, mindre stress, mer tid, bedre helse, mer penger, bedre forhold, et mer meningsfullt liv, et mer miljøvennlig liv – bare vi tør å hoppe av hamsterhjulet og forbruksjaget. Spørsmålene blir både: hvorfor har noen plutselig begynt å ønske seg mindre? Og hvordan kan minimalismen gi deg et bedre liv?

Minimalisme kan assosieres med mangt i dagens samfunn. En interiørtrend preget av hvite flater og tomme rom. Som én nisje innen selvhjelpskulturen hvor idéen er at færre materielle gjenstander gir større frihet og lykke.

Minimalismen kan også assosieres som en motkulturell bevegelse mot konsumerismen, kjøpepresset og den utbredte ideen om at materiell velstand gir lykke.

Samtidig som bevegelsen også trekker frem at de er imot de natur- og miljøødeleggelser, og økonomiske- og sosiale forskjeller som er konsekvens av dagens konsum i vestlige samfunn.

Minimalisme handler om mer enn redusert materialisme
Det finnes et mangfold av bøker, blogger, Ted-talks og mer som omfavner særlig de to siste formene for minimalisme. Predikantene kommer fra ulike steder i verden, hvor de sentrale minimialist-hotspots er USA, Canada og Japan. Fokuset er ofte på å begrense ens eiendeler. Å ha en garderobe med bare 33 plagg som ‘Project 33’. Eller ‘Minimalist game’ – et konkurransespill mellom venner som går ut på å kvitte seg med et økende antall ting hver dag i én måned (det blir 465 ting dét!). Til tross for det noe overfladiske fokuset på materielle ting, vil nok mange av disse selverklærte minimalistene være nøye med å presisere at det ikke bare er på den materielle fronten de streber etter det minimale.

Minimalisme handler om mer enn bare det fysiske. Det handler også om økonomi, teknologi, reiser og ikke minst vår tid og våre relasjoner.

Selv for å være et tilsynelatende nytt fenomen eller bevegelse, hevder mange at de trekker på både gamle tradisjoner fra østlige tradisjoner om nøkternhet, og ideer fra de gamle greske filosofene om det gode liv.

Les også Hvor bra funker egentlig hverdagsaktivisme?

Materiell nødvendighet versus materiell overflod
Historisk har forbrukssamfunnet vært med på å bygge vår velstand. Forbruk til en viss grad er og har alltid vært nødvendig for overlevelse og for et behagelig liv. Slik situasjonen er nå, opplever mange at vi lever i et samfunn med et ekstremt overforbruk. Vi har kommet til det punkt at vi i teorien har alt vi trenger. Det finnes flere forklaringer på hvorfor vi likevel fortsetter å kjøpe mer. Ideen om at vi skaper vår identitet og markerer status gjennom ting er én utbredt forklaring. En annen er reklamebransjen og markedskreftene som vet hvordan de skal få oss til fortsette å kjøpe mer: gjennom følelsene. De spiller på noen av våre viktigste behov: tilhørighet, ønske om lykke, velvære og status. Det har skapt en ‘bruk og kast’-mentalitet. Vi har råd til å erstatte det fordi utnyttelse av billig arbeidskraft og nedpressing av priser har skapt de velkjente sweatshop-fabrikkene, hvor det foregår utnyttelse av billig arbeidskraft i andre deler av verden.

Minimalistene er kritiske til disse vanene vi har tillagt oss, og hevder vi må begynne å tenke annerledes. De hevder at dette stadige jaget mot materielle goder snarere frarøver oss mulighetene til et godt liv. «Lykken etter ett nytt kjøp er kort.» «Vi sløser bort vår dyrebare tid på aktiviteter ordnet rundt våre ting: å shoppe for å få mer, vedlikeholde det, oppbevare det, rydde det, bruke det.» Tiden vi bruker både på å kjøpe disse tingene og tiden vi bruker på å tjene penger for å ha råd til det kunne heller ha blitt brukt på ting som ‘virkelig’ gir oss glede og velvære i livet. Som å ha tid til å være sammen med familie og venner. Å ha tid til å slappe av mellom alle gjøremål og forpliktelser. Tid til selvrealisering, selvrefleksjon og tid til å følge drømmene. Tid til å koble ut, stresse mindre og bli fri fra følelsen av å ikke være god nok.

Mer enn bare en livsstilsbevegelse?
Det handler om å ‘gi slipp på’ eller med andre ord, å kvitte seg med alt som er overflødig i livene våre, fra fysiske ting til dårlige vaner og negative vennskapsforhold.

Idéen er at om man blir kvitt alt dette sitter man igjen med et bedre overblikk med det som er virkelig er viktig i livet, altså det ikke-materielle.

«Tingene skal ikke eie deg, du skal eie dem», og «Happiness comes from within».

Studier viser at vårt samfunn de siste årene har hatt et økende fokus på såkalt ‘wellness’. Livsstilsbevegelser, selvhjelp og positiv psykologi har blitt big business. Vi søker i større grad enn før etter lykke og velvære gjennom ulike ideer som mestring, motivasjon og selvutvikling.

Minimalismebevegelsen kan se ut til å være i tråd med disse nye tenkemåtene. Minimalisme kan ses på som et verktøy for overlevelse – satt på spissen – særlig for unge mennesker som ønsker seg gode liv i et samfunn som stadig arbeider mot dem. Et samfunn med høye standarder for et godt liv. Som lover oss lykke gjennom prestisje, penger og popularitet.

Minimalistenes budskap er at:

Et sted sier det stopp og vi må finne nye måter å tenke og handle på. Om vi ikke kan endre samfunnet, kan vi endre våre egne liv. I stedet for en følelse av avmakt mot det stadige statusjaget, kjøpepresset og fokuset på ting opplever folk at minimalismen gir dem handlingsmåter som oppleves som meningsfulle. Og bevegelsen kan fungere både som et alternativ til den rådende kulturen og et verktøy for å overleve i den.