Visste du at næringslivet tjener på menneskerettighetsbrudd verden over? Menneskerettighetslov for næringslivet trengs

Norske forbrukere blir stadig mer etisk bevisste. En undersøkelse gjort av Framtiden i våre hender viser at sju av ti nordmenn i dag mener det er viktig at varene de kjøper er produsert på en etisk forsvarlig måte.

Samme undersøkelse tegner imidlertid også et tydelig bilde av at nordmenn flest har sett seg lei på manglende åpenhet og informasjon fra næringslivets side.

Kun 11 prosent av respondentene oppgir at de, i større eller mindre grad, føler de vet nok om hvorvidt varene i norske butikker faktisk er laget under etisk forsvarlige produksjonsforhold.

Ingen svarer for menneskerettighetsbrudd

Det er ikke overraskende at mange har mistet tiltro til dagens system. Selv om forbrukerne gjør sin del av jobben, ser vi at næringslivsrelaterte menneskerettighetsbrudd fortsetter å forekomme. Det kan dreie seg om underbetalte tekstilarbeidere som hver eneste dag frykter for sine liv i falleferdige fabrikker i Bangladesh, om migranter som arbeider under slavelignende forhold i Italia, eller om barnearbeidere som utnyttes i den kongolesiske gruveindustrien –  bare for å nevne noen av de mange uhyggelige eksemplene vi har blitt kjent med i senere tid.

Når ingen kan svare på om norske selskaper har bidratt til eller tjent penger på slike menneskerettighetsbrudd, bør alarmklokkene ringe. Systemet må endres, og for å få til det trenger vi ny lovgivning.

Frivillige tiltak til liten nytte

Det stilles allerede forventninger fra myndighetenes side til hvordan næringslivet skal forholde seg til menneskerettighetene i andre deler av verden. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) ble innført i 2011, og fungerer i dag som som den viktigste internasjonale standarden for hvordan selskaper bør jobbe for å sikre at menneskerettighets- og miljøhensyn blir ivaretatt i alle ledd av deres virksomhet og leverandørkjeder. Selv om FN-prinsippene utvilsomt har vært et viktig steg på veien mot å skape et mer ansvarlig næringsliv, har de én stor svakhet: De er frivillige, og etterleves i svært varierende grad. Dette betyr igjen at bedrifter i praksis står fritt til å velge bort menneskerettigheter og åpenhet, dersom de ser seg tjent med det.

Dette er ikke godt nok. Når menneskers grunnleggende rettigheter står på spill, nytter det ikke med frivillige tiltak.

Merkejungelen

Fraværet av effektive virkemidler i kampen mot uetisk næringslivsvirksomhet påvirker oss alle i hverdagen. På butikken bombarderes vi med ulike merkeordninger og sertifiseringer som alle forsøker å overbevise oss om hvor etiske og miljøvennlige de ulike produktene er. I en vanlig norsk dagligvareforretning finnes det utrolig nok over hundre ulike merkeordninger, og det er opp til oss forbrukere å gjøre valg basert på hvilke merker vi tror er mest pålitelige.

Der vi noen steder blir møtt med en forvirrende “merkejungel”, blir vi andre steder møtt med fullstendig mangel på tilgjengelig informasjon. Hvordan skal vi som forbrukere kunne forsikre oss om at mobiltelefonene våre ikke er produsert ved hjelp av barnearbeid, når selv ikke produsenten har oversikt og kan gi oss svar?

En menneskerettighetslov for næringslivet

Det viktigste vi som norske forbrukere nå kan gjøre er å presse på for at politikerne våre vedtar en menneskerettighetslov for næringslivet, som legger ansvaret tilbake der det hører hjemme – hos bedriftene selv.

Den gode nyheten er at arbeidet for å få på plass en slik lov her i Norge allerede er i gang.

Høsten 2019 mottok regjeringen et forslag til en lov som vil pålegge alle bedrifter som opererer i Norge å utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med FNs veiledende prinsipper. En slik lov vil også pålegge selskapene en juridisk plikt til å opplyse forbrukere om etiske forhold i egen virksomhet og leverandørkjeder.

Nå handler alt om å få denne loven vedtatt. Regjeringen har så langt forholdt seg passive, og ser ut til å trenge en ekstra påminnelse fra både sivilsamfunn, forbrukere og næringsliv om at dette er akkurat det tiltaket vi trenger. En menneskerettighetslov for næringslivet vil sende et tydelig signal om at Norge virkelig tar rettighetene til millioner av arbeidere over hele verden verden på alvor, og samtidig gjøre det langt enklere for oss forbrukere å ta bevisste valg og handle etisk. Bli med oss og krev handling!

PASSING ON THE MIC:
Du kan også skrive om noe du bryr deg om