Når isolasjon er luksus – et innblikk i Brasils koronasituasjon

Over ett år etter landets første tilfelle av COVID-19, har Brasil nest flest koronadødsfall i verden etter USA per 9.mai 2021. Landet har passert den mørke rekorden med 400.000 døde, skriver BBC, og over 14 millioner er registrert som smittede. Til tross for at tallene vokser raskt, er landets president Jair Bolsonaro lite interessert i å innføre restriksjoner eller nedstengning. Hans håndtering av krisen har gjort at flere vil kalle Brasils nåtidige situasjon et folkemord, men likevel virker det som presidenten fortsatt er populær blant mange.

I forsøk på å bedre forstå den aktuelle situasjonen i Brasil, har jeg tatt kontakt med den 24 år gamle ingeniørstudenten Júlia Fernandes. Over ett år har gått siden Júlia og familien, på eget initiativ, bestemte å isolere seg. Det har kun blitt gitt anbefalinger om begrenset mobilitet, men nasjonale påbud har aldri blitt innført. Júlia og familien er av de få som har hatt muligheten til å gjennomføre isolasjon.

“Å kunne holde seg hjemme er en gave”, forklarer Júlia fra huset i São Paolo. “Ikke alle har muligheten til å ha hjemmekontor eller å bestille matleveranse på døra. Jeg er heldig. For de som er avhengige av å arbeide i for eksempel butikker og gatelangs, er ikke hjemmekontor et alternativ. Heller ikke for de aller fattigste. Mange har måttet velge mellom risikoen for å sette seg selv og familien i fare for koronasmitte, eller å sulte”.

Det eksisterer uansett en stor uenighet om hvorvidt COVID-19 er en reell fare, til tross for de stadig mer alvorlige nyhetene.

“Jeg har venner og slektninger som fester, og ikke bruker munnbind og sier vaksinene er en del av en politisk konspirasjon. Det snakkes om i nyhetene at den nye mutasjonen er farligere, men folk reagerer ikke. Mange tror fortsatt at kun eldre mennesker dør, men alt har endret seg med den nye mutasjonen som gjør yngre sykere. Unge mennesker tror de er uovervinnelige og udødelige, men jeg har en 18 år gammel venninne som var innlagt to uker med respirator. Jeg tror det vi trenger er mer empati her i landet, men det er vanskelig. Det er alt for mange som tror på konspirasjonene og mener at nyhetene lyver. All denne uvitenheten kan vi takke presidenten vår for”, sukker Júlia.

Politikere som superhelter
Den høyrekonservative presidenten Jair Bolsonaro har gjennom korona året preget nyhetsbildet verden over for sine polemiske uttalelser om COVID-19. Selv når landets dødsrate har passert 400.000, velger han heller å true med militær opposisjon mot nedstenging, skriver NRK. Å innføre restriksjoner for å få bukt med smitten, virker ikke som et alternativ.

"Bolsonaro er en vits. Det verste er at han har mange «fans», noe som er en kulturell greie. I Brasil har vi stor tiltro til politikerne, men jeg mener dette må endres. Folk ser på dem som superhelter, som ledere for folket. Ironisk nok heter han «Messias» til mellomnavn, noe mange tar litt for bokstavelig. Da Bolsonaro i pandemiens begynnelse, sa at vi ikke burde bekymre oss siden det «kun var influensa», lyttet mange til ham framfor advarslene fra resten av verden. Hele veien har han satt økonomi framfor menneskeliv. Selv ett år etter holder han seg til de samme ideene. Feilinformasjon er en farligere epidemi enn virus”.

Hva tenker du om at det som foregår nå kalles et «folkemord»?

Júlia nikker bestemt før hun svarer. “Mange tenker på folkemord i relasjon med kriger og bevæpnede konflikter, men det at Bolsonaro satte økonomien fremfor folket, er helt klart et folkemord i mine øyne. Han kunne valgt å redde store deler av befolkningen, men han valgte å redde økonomien. Nå har vi over 400.000 døde her, og hvis ikke det kan kalles et folkemord, så vet ikke jeg”

Ett år uten skolegang

I et land med store økonomiske forskjeller, har koronakrisen vært brutal mot de dårligst stilte i samfunnet på mange ulike områder.

Det har nylig blitt rapportert i den brasilianske avisen Journal Nacional at landets ekstreme fattigdom har blitt tredoblet det siste året. Landet har nå 27 millioner som lever under fattigdomsgrensa.

Også i grunnskolen har koronakrisen hatt alvorlige konsekvenser. UNESCO har nylig advart mot at latinamerikanske land er blant de hardest rammede av COVID-19 når det kommer til skolegang. Selv om Brasil ikke har innført nasjonal lockdown, har likevel skolene vært stengt siden pandemiens begynte. De brasilianske elevene i offentlig skole har derfor ikke hatt undervisning siden mars i fjor, siden Zoom ikke er et alternativ når tilgang til internett-tjenester er begrenset. I de private skolene, derimot, har undervisningen foregått over nett som normalt.

“Ett år uten skole er alvorlig for barn fra dårlige kår. Ikke bare fordi dette betyr forsinkelse i læring, men også fordi å få gratis skolemåltid har reddet mange. For mange familier er skolen en måte å forsikre seg om at barna får ett ordentlig måltid om dagen”.

Júlia er likevel skeptisk til gjenåpningen av skolene. “Det er et stort dilemma, siden det innebærer så mange faktorer. Jeg er redd konsekvensen vil være økt smitte, og at alt blir enda verre”

Júlia understreker også de psykologiske konsekvensene COVID-19 har hatt på befolkningen, både de som har isolert seg og ikke. Flere privatpersoner har tatt initiativ til tiltak for å forbedre livet for andre.

“Jeg har en venninne som har studert psykologi, og nå har hun åpnet et gratistilbud for tenåringer. Det er fint å se at noen prøver å gjøre noe godt for andre når politikerne ikke gjør jobben sin”, forteller Júlia.

Fremtiden

I 2022 skal Brasil velge ny president. For mange brasilianere gir dette et håp om endring, siden koronapandemien har bevist de fatale konsekvensene av den nåværende presidentens avgjørelser. Selv om Bolsonaro fortsatt er populær blant mange, har misnøyen økt på grunn av hans dårlige håndtering. Selv om flertallet lever mer eller mindre som tidligere, er det flere som har isolert seg på samme måte som Júlia og familien.

“Folk begynner å forstå at han setter penger framfor folk. Nedhuggingen av regnskogen i Amazonas er et godt eksempel på dette, siden å ta vare på den ikke er «lønnsomt» nok. For ikke å nevne mangelen på respekt for urbefolkning. Han mener at de bremser utviklingen i landet, og later som at de ikke finnes. Nei, det er mye galt i dette landet”, sukker Júlia.

“Korona har gjort allting verre. Jeg prøver å ikke tenke for mye på fremtiden, da blir jeg bare trist. Men jeg håper at vaksineringen vil fungere. Likevel handler ikke Brasils utfordringer kun om korona, men også økonomi og inflasjon. Totalt sett vil det ta lang tid å få landet på fote, men vi trenger en god leder som kan redde oss. Med tanke på slik det er for øyeblikket, er jeg ikke så optimistisk om fremtiden”.

Tjuefire-åringen er likevel ikke helt negativ til hvordan livet hennes ser ut for øyeblikket.

“Jeg og de jeg er glade i er friske, jeg har internett for å kunne holde kontakten med venner og familie, og jeg studerer og jobber hjemmefra. Jeg prøver å se det positive i alt det triste. Det er virkelig en gave å kunne være trygg hjemme”.

Flere kilder:
Urixs episode om «Hvem skal redde Brasil?» 07.04.21, Nrk.no

FN-sambandets oversikt over Brasil

Gaps in education systems will be exacerbated if education is not prioritized within pandemic response plans, UNESCO.org

Número de brasileiros que vivem na pobreza quase triplicou em seis meses, diz FGV, Journal Nacional