Kriser forsterker ulikhet - også mellom kjønn

Er du opptatt av likestilling? Blir du provosert når bestefar mener at kvinner bør ha hovedansvaret for mat og renhold? Eller når din mannlige kollega mener han er bedre egnet til bestemte arbeidsoppgaver kun fordi han er mann? Når kompisen, før korona stengte alle utesteder, klaget over at ‘det ikke lenger er lov å flørte engang’? Eller av konservative feminister som nekter å anerkjenne alle kvinner som kvinner?

Kvinner hardest rammet av eksterne kriser

Heldigvis er likestilling viktig for mange, og når vi generaliser litt, er det en verdi mange setter høyt i Norge. Det er likevel flere utfordringer. Det kanskje største problemet er at likestilling ofte blir redusert til ett felt - like rettigheter for menn og kvinner. Vi glemmer å løfte blikket og ta innover oss den patriarkalske maktstrukturen som opprettholder og forsterker forskjellene gang på gang.

Når en krise skjer og ‘noen’ blir hardere rammet enn andre, da er ofte disse ‘noen’ nettopp kvinner og andre marginaliserte grupper.

Det er ingen tvil om at korona har forsterket forskjellene, både globalt og nasjonalt. Utover direkte konsekvensene knyttet til sykdom, har fattigdom, sult, konflikt og vold vært de stygge baksidene av pandemien. Kvinner er overrepresentert blant de som har møtt de tøffeste konsekvensene. Det er heller ikke overraskende. I lang tid har vi allerede vært vitne til at kvinner blir hardest rammet av eksterne kriser. Klimaendringene og naturødeleggelsene har vist dette tydelig.

FNs organisasjon for ernæring og landbruk har påpekt hvordan småskala matprodusenter er de som rammest hardest av klimaendringene. Når regnet uteblir eller flommen kommer, blir ikke bare årets avlinger ødelagt, men også inntekten og tryggheten. I Afrika sør for Sahara står kvinner for opptil 80% av lokal matproduksjon, men har færre avlinger. Dette skyldes mindre tilgang på ressurser. Blant annet har kvinner ofte ikke rett til å eie jorda de arbeider på, faktisk eier kvinner kun 15% av landjorda.

Tap av inntekt og tøffere arbeidskår går igjen utover jentene og kvinner.

Jenter kan tas ut av skolen fordi det kreves økt arbeidskraft hjemme, og står sist i køen når maten skal fordeles.

FN har videre påpekt at kvinner har 14 ganger større sannsynlighet for å dø i naturkatastrofer enn menn. Når en mangler nødvendig tilgang på ressurser, er nederst på den sosiale rangstigen og har færre muligheter til å delta i samfunnsutviklinga, rammes en hardere av det som tilsynelatende kan se ut som nøytrale kriser.

Når vi isolerer spørsmålet om likestilling til å kun handle om enklere konkrete eksempler, er dette som å gi en liten smertestillende i stedet for å kurere sykdommen.

Vi er nødt å til å hindre og redusere omfanget av globale kriser, og ta et oppgjøre med maktstrukturene som har vært dominerende i århundrer. Likestilling uavhengig av kjønnsidentitet, etnisitet, legning, tro eller andre karakteristiske trekk bidrar også til å bedre livssituasjonen til alle mennesker. Blant annet har FN beregnet at dersom kvinnelige småprodusenter hadde hatt lik ressurstilgang som menn, ville antall mennesker som sulter blitt redusert med 100-150 millioner.

Likestilling er altså ikke bare et eget mål blant FNs bærekraftsmål, det er også grunnleggende og nødvendig for å sikre de andre målene og dermed en bærekraftig og rettferdig verden for alle.

I takt med stadig nye lovord om betydningen av jenters rettigheter slipper vi ut stadig mer CO2, nedgraderer matjord og forhandler om Covid-19 vaksiner fattige land må se langt etter. Skal lovordene faktisk bidra til likestilling, være prinsippet være grunnleggende for all politikk.

Det betyr at Norge må ta hensyn til lokalsamfunn, inkludert kvinner, marginaliserte grupper og natur, i våre forhandlinger om internasjonale handelsavtaler. At vi må trappe opp miljøtiltakene og tar vårt rettferdige ansvar for den krisa vi faktisk vært en stor bidragsyter til å skape. Skal Norge bli tatt på alvor på den internasjonale arenaen, hjelper fine ord lite. Vi må ta to steg tilbake og reflektere over egne bidrag som skaper og opprettholder ulikhet mellom mennesker.

Med likestilling som en grunnkjerne i all politikk og alle handlinger, vil vi kunne være på riktig vei for å løse en rekke kriser, og skape gode samfunn for alle - uavhengig av kjønn.