Nytt håp for Chile? Ny grunnlov lages i landet nå
Søndag 4. juli begynte arbeidet med Chiles nye grunnlov. Hvorfor er det et behov for en ny grunnlov? Og hvem er involvert i å skrive den nye grunnloven?
Like før folkeavstemningen oktober 2020, intervjuet jeg María Ignacia Torrealba (22) fra Santiago for å få en bedre forståelse av situasjonen (intervjuet kan du lese her). María var selv ute blant demonstrantene de kritiske vårdagene i 2019, da protestene som har fått tilnavnet «Den chilenske våren» brøt ut. Året etter, i oktober 2020, stemte 78% av chilenerne for å endre grunnloven. Åtte måneder senere snakker har jeg igjen tatt kontakt med henne for å høre hennes tanker om den aktuelle situasjonen.
Behovet for en ny grunnlov
«For å forstå misnøyen med den aktuelle grunnloven, må man først forstå historien bak. Selv om diktaturet er over, lever verdiene og undertrykkelsen videre i lovene,» forklarer María.
Den ble skrevet under Augusto Pinochets blodige diktatur som varte til 1990, og sårene er fortsatt ferske. Protestene i 2019 begynte da billettprisen på kollektivtransport steg. Likevel er årsakene langt mer komplekse.
«Det handler ikke om tretti pesos, men tretti år,» ble det sagt i protestene. Prisendringen var kun den utløsende faktoren blant et folk som allerede hadde fått nok av urettferdighet.
På verdensbasis har Chile et av de største skillene mellom fattige og rike
«Landet var et neoliberalistisk laboratorium for USA på slutten av forrige århundre, som dagens befolkning nå må betale prisen for,» sukker María. Utdanning, helsevesen og de fleste andre samfunnssektorer avhenger av en evne til å betale for seg. Arbeidet med en ny grunnlov skaper nå store forventninger hos den chilenske befolkningen, spesielt blant de dårligere stilte.
Håp om forandring
Covid-19 har skapt forsinkelser i prosessen med grunnlovsarbeidet, men den 4. juli samlet gruppen som skal skrive grunnloven. Gruppen består av 155 personer fra ulike yrkesgrupper, etniske bakgrunner og 50% kvinner. Dette gjør María optimistisk. «Målet er at alle skal føle seg representert i skapelsen av den nye grunnloven.»
Dessuten er María stolt over at den folkevalgte lederen for denne gruppen er mapuche-kvinnen Elisa Loncón. «Chile har alltid karakterisert seg som et rasistisk land. Dette er et viktig steg i et land der hvite menn har dominert politikken.
Slik står Chile som et eksempel foran resten av verden, ikke minst for resten av Latin-Amerika. Urbefolkning undertrykkes i mange land, og stemmene deres forties i politikken. At det er en kvinne er også utrolig, det er ikke lenge siden vi chilenske kvinner tok opp kampen mot machismen her i landet.»
Det er dessuten mange ulike spørsmål som ble tatt opp første dag av grunnlovsforsamlingen. «Jeg er veldig optimistisk over at de tok opp både rettighetene rundt LGTB+, klimaspørsmål, feminisme og urbefolkningens situasjon. Jeg tror det venter oss en flott tid for Chile, med mer likhet og rettferdighet. Det går raskt fremover.»
Vil du lære mer?
En god kilde hvis man er interessert i å lære mer om bakgrunnen for protestene: «Revolt» av Jorge Baradit, Camino forlag.