Skylda kan vi legge på nyliberalismen
- Tekst
Overforbruk og profittjag, ensomhet og ulikheter – en rekke samfunnsutfordringer i dag kan forklares med en villet ideologi drevet frem fra starten av 70-tallet. Stalsberg forklarer i boka «Det er nok nå – hvordan nyliberalismen ødelegger mennesker og natur» hvordan nyliberalismen etter 40 år påvirker samfunnet på alle nivåer, fra oppdragelse til verdensøkonomi og klimautfordringer.
En tekst ment som en anbefaling og oppsummering av boka «Det er nok nå – hvordan nyliberalismen ødelegger mennesker og natur» av Linn Stalsberg. Hennes eget sammendrag kan du lese her.
Jeg satt med denne boka, «Det er nok nå», i solveggen på norgesferie i sommer og diskuterte den noe høylytt med min mor. Herren ved nabobordet måtte til slutt bryte inn, og henrykt sa han: «Så flott å se unge mennesker engasjere seg i dette. Den boka vil gjøre deg til et bedre menneske. Et enda bedre menneske!»
Stalsberg setter ord på det jeg lenge har tenkt om hvordan ting fungerer i vårt samfunn. Og den konkretiserte problemer jeg ikke helt har klart å sette fingeren på. Bakgrunnen for hvorfor den vestlige verden forbruker så mye, på en effektivisert og lite holdbar måte. Hvorfor vi alle føler dette jaget, stresset, etter å bli flinkere, jobbe mer, tjene mer. Prestere stadig bedre og samtidig presse inn tid til å ta pauser i en hektisk hverdag. Frustrasjon over skjevfordeling i verden og overutnyttelse av ressurser for at vi skal ha alle produkter tilgjengelig her hjemme, alltid (les mer: Fører Norges etterspørsel av vannkrevende mat til degradering av lokalsamfunn i land langt borte?)
Den moderne kapitalismen
Stalsberg forklarer det med nyliberalisme. En moderne kapitalisme i et innviklet system, kort fortalt en idé om et fritt marked utenfor statlig kontroll, med økt privatisering og skattekutt. Nå, 40 år etter at det virkelig fikk fotfeste i den vestlige verden, kan vi se hva markedskreftene og profittjaget fører med seg. Tanken er at en solid vekst vil bygge velferdsstaten. Men det man har sett er at svært få kan nyte av denne veksten. Siden større kapital gir desto større profitt, sammen med mer skattelette, er det de som allerede sitter på toppen som tjener på det. Totalt er det en vekst, men den er katastrofalt skjevfordelt, og ulikhetene vokser. Selv her hjemme i gode Norge.
Totalt er det en vekst, men den er katastrofalt skjevfordelt, og ulikhetene vokser. Selv her hjemme i gode Norge.
Vi deles opp til individer
Raskt kan det tenkes at dette er økonomiske greier og noe som ikke angår en selv i så stor grad. Men det Stalsberg argumenterer for er hvor mye nyliberalismen påvirker oss i hverdagen. For det første vil privatisering og skattekutt gi dårligere helsetilbud og velferdsordninger for alle, hvor igjen de med mer penger har råd til det beste.
Vi går fra å være en sosial art, som på grunn av et solid samarbeid har klart å komme dit vi er, til å gå tilbake til primitiv evolusjon og «survival of the fittest».
Men det gjør noe med oss folk og. Nyliberalismen med sin individualisme og sitt konkurransefokus dyrker våre mer primitive sider. Andre mennesker blir konkurrenter, heller enn medmennesker vi skal jobbe sammen med. Den dyrker egoisme, og ingen empati. Og som individ står du helt og holdent for egen suksess – og mangel på suksess. Vi går fra å være en sosial art, som på grunn av et solid samarbeid har klart å komme dit vi er, til å gå tilbake til primitiv evolusjon og «survival of the fittest», hvorpå de som ikke innehar de kvalitetene nyliberalismen fremmer, mislykkes. Det være seg de utadvendte, som gjerne kan fremsnakke seg selv, og som alene kan brøyte seg vei forbi alle andre.
«Nyliberalismen har ingen moral eller lojalitet utover lojaliteten til konkurransen, som er kjernen i troen på markedets muligheter. Menneskerettigheter, likhet, fordeling av goder, fagbevegelse, velferd, bærekraftighet, naturvern; ingenting av dette er en del av nyliberalismens iboende prosjekt.» (Stalsberg, 2019, s. 160).
Aldri før har vi vært så ensomme, stressa, deprimerte. Selvhjelpsbøkene dominerer bokhyllene, mindfullness er det nye, fordi vi ikke klarer koble av på egenhånd. Bruken av antidepressiva fortsetter å øke, med særlig økning blant unge.
Kroneksempelet på er USA, kanskje i hovedsak på hvor ille ting kan bli. Nå i dag er det desto tydeligere. Wade Davis demonstrerer tydelig i artikkelen The Unraveling of America hvordan Canada som et sosialdemokrati har klart seg betraktelig bedre i møte med koronakrisen enn USA. Og vi kan si det samme om oss – fordi vi fortsatt kan stå samlet imot et problem. Vi stoler fortsatt på samholdet og institusjonene. Vi kan fortsatt kalle oss sosialdemokratiske med den skandinaviske modellen. Men likevel, ifølge Stalsberg har vi aldri før hatt en mer nyliberal og høyreorientert regjering.
Skylda for klimaendringene
Når markedet er fritt og styres etter etterspørsel, og profitt er drivkraften bak enhver bedrift, er det ikke rart vi har havnet der i dag at arbeidskraften skal være så billig som mulig og dermed sendes ut til fattigere land, og at enhver etterspørsel skal etterkommes uansett, med null tanke om de økologiske konsekvensene. I dag har vi lagt beslag på tre firedeler av landjorda og vi bruker 60 milliarder tonn ressurser i året. Vi driver frem den sjette og raskeste masseutryddelsen i jordas historie. Ulikhetene fortsetter å vokse. Og skylden kan legges på nyliberalismen.
I dag har vi lagt beslag på tre firedeler av landjorda og vi bruker 60 milliarder tonn ressurser i året. Vi driver frem den sjette og raskeste masseutryddelsen i jordas historie. Ulikhetene fortsetter å vokse. Og skylden kan legges på nyliberalismen.
Det er bred enighet om at det er systemet som må endres for at vi skal få bukt med klimaendringene og utfordringene med overforbruk – ikke at det er vi som enkeltmennesker som skal ordne opp i det på egenhånd. Sistnevnte tankegang er akkurat hva nyliberalismen dyrker, og som kanskje er hvorfor den har fått så godt rotfeste, fordi den splitter oss til individer istedenfor å gå samlet imot systemet. Og derfor må vi starte å snakke om nyliberalisme.