Black lives matter demonstrasjonene i USA: Ikke still spørsmålstegn ved demonstrasjonene, still spørsmålstegn ved systemet som undertrykker
Tekst
Som hvit nordmann i New York City har de siste dagene vært uforståelige og overveldende. Vi er vant til å se grusomme handlinger på nyhetene og å høre om åpen rasisme i USA er ikke noe nytt. Likevel kan det være vanskelig å ta inn over seg hva som faktisk skjer gjennom nyheter og videoklipp.
De siste dagene har jeg gått timevis i demonstrasjoner gjennom store deler av Brooklyn og Manhattan. Selv bor jeg rett ved Barclays Center hvor mange av demonstrasjonene har foregått daglig. Det har vært fredelige protester med deltakere i alle aldre og bakgrunner.
Demonstrasjonene er ikke problemet: politiet og systemet er problemet
Det som har vært sjokkerende er hvordan politiet håndterer fredelige demonstranter. Opptil flere ganger jeg har vært vitne til situasjoner hvor politiet aktivt initierte til konflikt. Situasjon hvor politiet dytter demonstranter inn i folkemengden for å skape forvirring og kaos. Situasjoner hvor politiet angriper demonstranter bakfra. Situasjoner hvor politiet kaster seg over rolige demonstranter som trekker seg unna eller forlater en konfrontasjon de ikke har vært innblandet i. Listen fortsetter.
Selv havnet jeg i en situasjon hvor det ble kastet en type ufarlig røyk/gassbombe inn i en fredelig folkemengde.
Da vi løp unna, kom politiet etter, men valgt å ignorere meg og forfulgte heller andre ikke-hvite demonstranter. Privilegiet jeg har som hvit ble veldig tydelig for meg. Vi sto alle sammen i protest. Forskjellen var at jeg ikke fryktet for livet mitt slik mange av de rundt meg gjorde (og gjør hver dag i USA). Det var ingen tvil om hvem politiet var etter.
Eksemplene er mange. Poenget er det samme: demonstrasjonene er ikke problemet - politiet og systemet er problemet.
Demonstrasjoner må til for endring
Og ja, det har vært politibiler i flammer og knuste ruter. Men hadde du vokst opp og levd i et samfunn og system som aktivt arbeidet mot deg og truet deg på livet ene og alene på grunn av hudfargen din, så hadde du også uttrykt deg på denne måten.
Og siden vi er inne i Pride-måneden juni, husk at Pride bevegelsen startet med demonstrasjoner og voldelige opptøyer ved Stonewall Inn i New York City i 1969. Demonstrasjoner må til for å få til endring.
Jeg håper dette gir noe mer kontekst enn hva man ser på nyhetene. Forhåpentligvis vil å høre dette fra en landsmann som har sett hendelsene de siste dagene med egne øye, bringe virkeligheten og alvoret litt nærmere Norge.
Selv vil jeg si, som aktiv motstander og deltaker i disse dager i NYC: Jeg støtter protestantene og deres fremgangsmåte 100%. Ikke still spørsmålstegn ved demonstrasjonene, still spørsmålstegn ved systemet som undertrykker.
Jeg håper alle hjemme i Norge som har mulighet bruker stemmen sin til å delta på underskriftskampanjer, gå i demonstrasjoner, og donere penger. Selv om man er langt unna kan man gjøre en stor forskjell.
Takk for at dere deler og står sammen!
Noen konkrete tiltak:
- Skriv under Amnesty Norge sin kampanje
- Delta i demonstrasjonen ved USAs ambassade i Oslo fredag 5. juni - fredelig.
- Snakk om rasisme, undertrykkelse, og “white privilege” med venner, familie, kjente og ukjente. Vi er ikke perfekte i Norge heller.
- Gå til BlackLivesMatter.com for å skrive under, donere, og finne andre ressurser og måter å hjelpe på
Til slutt, her en en liste over andre organisasjoner man kan donere til:
- National Bail Out (hjelper de som blir uriktig arrestert under demonstrasjonen)
- Brooklyn Community Bail Fund (samme som over)
- George Floyd Memorial Fund
- Minnesota Freedom Fund
- Color for Change