Hei verden, nå er ikke tiden for å tie: La oss bruke våre privilegier til å fortsette å tale høyt og tydelig
- Tekst
De siste ukene har vi sett, hørt og vært vitne til mye vondt en verken ønsker å se eller høre. Det har vært noen søvnløse netter og tårefylte dager. Vi har følt smerte gjennom andres lidelser og følt oss, rett og slett nytteløse i møte med alt det som florerer på sosiale medier om dagen.
Okkupasjonen i Gaza og det som skjer med det palestinske folke, har truffet oss sterkt. Den største skuffelsen har for mange både vært og fortsatt er, politikernes «håndtering» av situasjonen. Dette har skapt et ekko av følelser globalt, noe som har skapt reaksjoner og som har avlet frem store demonstrasjoner verden over.
Til likhet med meg så tror jeg også at mange av oss kjenner på at det har vært altfor fattige ringvirkninger rundt krisen i Palestina, sammenlignet med de reaksjonene vi ser verden over. Mens bombingen økte, og antall døde økte, særlig blant sivile på Gaza, var det alt for få av verdens nasjoner som diskuterte hvordan man skal uttale seg om «konflikten».
I mine øyner er dette neppe en konflikt. Den Palestinske utenriksministeren, Riad Al-Malki, anklager Israel for folkemord i en tale til FNS hovedforsamling, skriver VG. Det er rett og slett en veldig skeiv konflikt, hvor den ene parten har støtte herfra til månen, mens den andre har så og si ingenting.
Når vi samles som mennesker, er vi sterkere enn noensinne
Men vi som venter på noe godt og taler høyt og tydelig om urett, venter ikke forgjeves. Mens vi hever stemmene våre, og skaper oppmerksomhet rundt det som skjer i Palestina. Skjer det også ting. Demonstrasjoner og deling på SoMe fører med seg at vi pusher og presser styringsmakter og selskaper som bidrar til at problemene vedvarer, forhåpentligvis endrer også retningen i denne krisen.
Det skjer en rekke ting i verden parallelt med våre reaksjoner
En gruppe jødiske arbeidere i google, ønsker å forsterke all type publisitet som viser hva de palestinske folket går gjennom i «konflikten» i Midtøsten, også i sosiale medier. I Italia er det en arbeidsgruppe i byen Livorno som har nektet å laste et skip til Israel, for å vise sin avsky mot den israelske statens militær som bomber befolkningen i Gaza. Egypt har åpnet grensen over til Gaza for å sende inn ambulanser som skal frakte alvorlig skadde palestinere til egyptiske sykehus. I Kuwait har regjeringen annonsert et nytt lovverk. Lovverket går ut på 10 års fengsel og bøter til de som velger å vise sin støtte til staten Israel, både i virkeligheten, men også på sosiale medier i Kuwait.
Også i Norge skjer det små endringer i riktig retning. Onsdag 19.mai, besluttet Norges Bank å utelukke samarbeid med to selskaper i Israel, som de mener er med på å medvirke systematiske brudd på individers rettigheter i krig og konflikt i Midtøsten. 20.mai gir den norske regjeringen 30. millioner kroner, som skal brukes til akutt nødhjelp til sivilbefolkningen på Gaza stripen.
Et paradigmeskifte av hvem som sitter på makten verden over
Den teknologiske og mediafylte hverdagen, påvirker oss langt mer enn det vi kanskje tenker at den gjør. Det har trolig ikke vært like enkelt å ha innsyn og få tilgang til informasjon til en hel verden, som det er nå. Vi eksponeres og kastes ut i bølger av informasjon hele tiden. Og til tider kjennes kan det føles ut som vi nærmest sett drukner i alt det vi leser, deler og ser.
Teknologien, masse og sosiale mediene rundt oss og bruken av det er nærmest sett i daglig utvikling, noe som også gjør at våre livene endres i takt med det.
Gjennom en skjerm kobles vi til en hel verden. Og gjennom massive aktiviteter kan vi også endre verden mye enklere nå enn kanskje tidligere.
Vi lever i en tid hvor vi kan anse sosiale medier som en mektig bruksvare og virkemiddel til å fremme, og eller hemme ulike saker og situasjoner.
La oss bruke våre privilegier til å fortsette å tale høyt og tydelig
La oss dele og informere hverandre om det som skjer verden, særlig nå i Palestina. Det er altfor mange som ikke vet nok. Deling av ulike forhold om hvordan mennesker på tvers av kloden lever, er med på å påvirke hvordan våre perspektiver og tanker.
La oss fortsette å bruke sosiale medier i en positiv forstand, hvor vi kan lære, utforske og være et støtteapparat for alle de menneskene som ikke blir talt for. La oss bidra til å styrke og øke vår kjærlighet for menneskeheten. La oss ikke slutte å dele, og fortsette å sørge for at våre perspektiver både ekspanderer og supplere hverdagen vår med holdningsendring og nye kunnskaper.
Vi er nødt til å bruke våre stemmer. Vi er nødt til å bry oss og vi er nødt til å stille opp for hverandre.
Tenk at vi i 2021 må samles rundt i verden for å demonstrere mot bombing av barn og uskyldige. Dette er en kamp som omhandler om å ivareta mennesket, fremfor alt annet som skiller oss. La oss sette alt politisk og religiøst skille til side. La oss holder hender rundt den viktigste faktoren som forsoner oss, nemlig menneske.
Stå opp for menneskerettigheter, barnerettigheter og retten til et fritt liv.