Kullet ut av Krakóws gater

En lang kamp

Loven som nå har trådt i kraft, er et resultat av en lang og hard kamp fra miljøorganisasjonen Polski Alarm Smogowy og dens støttespillere. Dette er en progressiv miljølov, i landet som de siste årene har vært kritisert for planlegging av nye kullgruver, utestengelse av miljøaktivister under klimatoppmøtet 2018 (COP24) den polske byen Katowice, og hugging av Europas siste urskog.

På forurensningstoppen

Polens problemer knyttet til luftforurensning har vært godt belyst i internasjonalt media over flere år. Landet topper listen over mest forurensede land, sammen med Bulgaria, og har så mye som 33 av de mest forurensede byene i EU. Kraków har hatt rykte på seg som den mest forurensede byen i landet. Noe de grålige UNESCO-listede fasadene bærer vitne om. Tidligere skyldes mye utslipp fra stålverket i kommunistbydelen Nowa Huta, som deskriptivt nok betyr «det nye stålverket». Men etter kommunismens fall, og medlemskap i EU i 2004, har polsk industri gjennomgått en kraftig opprenskning. I tillegg har landet fått rettet opp mange av de verste miljøskadene påført av kommunistiske produksjonsmetoder. Men ett problem har blitt hengende igjen – nemlig et tykt teppe av smog i de polske gatene.

Kull som en del av polsk kultur

Årsaken til luftforurensningen er at det brennes lavkvalitetskull, uten noen form for kvalitetssikring, i private husstander. Kull er det billigste alternativet til oppvarming for husstander uten tilknytning til fjernvarmeanlegg, og kull dekker så mye som 80% av energiproduksjonen i landet. Kull har også en helt særegen plass i polske folkesjelen. For å illustrere dette, kan det nevnes at befolkningen har faktisk større tiltro til gruvearbeiderne enn til leger. På denne måten fremstår den polske gruvearbeideren som en viktig arketyp i det polske samfunnet. I tillegg henger det sammen med privatlivets ære i et post-kommunistisk land – ingen skal få fortelle en stolt polakk hvordan hen velger å leve sitt liv innenfor egen eiendom. Selv utbredt kulturell praksis med å brenne plastikk og annet farlig avfall er langt fra uvanlig, til tross for at dette faktisk er ulovlig. Kullsektoren er også særlig viktig for området rundt Katowice, da den gir arbeidsplasser som er vanskelige å erstatte for familier med lav utdanning, med gode lønninger og pensjonsvilkår.

Måtte endre grunnloven for å få antismoglov

Med viten om at det var kvaliteten på kullet og ovnene det ble brent i som var hovedårsaken til luftforurensningen i vinterhalvåret, gikk en liten gruppe engasjerte beboere sammen og startet organisasjonen Polski Alarm Smogowy i 2013. Etter seks års hardt arbeid har organisasjonen klart det som i 2013 nærmest virket umulig, å fjerne smogen fra Krakóws gater. Siden arbeidet startet opp, fikk loven først flertall i den lokale Seijmen i 2016 og skulle egentlig tre i kraft i 2018. Det viste seg å kreve langt mer arbeid etter at det ble kjent at den nye antismogloven var grunnlovsstridig. Organisasjonen måtte derfor til topps i Warszawa for å overbevise de nasjonale politikerne om å endre grunnloven til fordel for den nye loven. Endelig kan byens innbyggere puste lettet inn frisk luft.

Feltarbeid: Hvordan lyktes antismoglovsforkjemperne?

I 2016 dro jeg tilbake til Polen på feltarbeid, etter å tidligere ha studert hvordan småbarnsfamilier i Kraków håndterer helsetrusselen smogen fører med seg i vinterhalvåret. Interessert å finne mulige løsninger på denne situasjonen, fikk jeg øynene opp for denne organisasjonen. Jeg tilbragte 8 måneder rundt i landet, for å studere organisasjonens arbeid. Gjennom dette arbeidet, har jeg gjort meg noen tanker om hvorfor det har lyktes dem å få byen ut av kullskyen.

Politisk manøver

Innledningsvis satt pådrivere på vitenskapelig spesialkompetanse som kunne bevise at smogen i all hovedsak kom fra brenning av kull, og ikke biltrafikk. I tillegg fikk den støtte fra den nye bølgen av miljøjuridiske organisasjoner, som Client Earth. Organisasjonens pragmatiske (praktisk) profil, har også gjort det mulig å drive lobbyvirksomhet for å overtale politikere på tvers av partilinjer i et politisk polarisert Polen. Den pragmatiske profilen har etter min mening vært helt avgjørende i møte med dypt kulturelle bånd til brenning av kull og kullbransjen, en sterk kull-lobby, og en regjering som bedyrer nasjonal energisikkerhet i form av framtidig opptak av kull.

Med fokus på helseaspektet ved brenning av kull, uten åpen kritikk mot kullbransjen, har de på en snedig måte manøvrert utenom det komplekse polske forholdet til kull.  I Kraków har de også lykkes i å inkludere sivilsamfunnet, som har samlet seg i gatene i protest mot forurensingen. Det har også vært et nært samarbeid mellom sivile aktivister og medlemmer med profesjonell NGO-bakgrunn. Organisasjonen har på denne måten lyktes i å blande et uttrykk av grasrotbevegelse, med den nye trenden med profesjonalisert miljøkamp, som vi nok kommer til å se mer av i fremtiden. En fremtid der miljøaktivister har byttet ut strikkegenseren til fordel for dressen, for å bli tatt mer på alvor.

Veien ut av smogtåka for Polen?

Håpet er nå at organisasjonen, med sine over 30 lokallag spredt utover hele den sørlige delen av landet, kan klare å kopiere suksessen til denne effektive loven.

Dette gjelder ikke bare de store byene, men også små steder i den sørlige delen av landet. Det store spørsmålet er derfor om dette er begynnelsen på slutten for polsk smog?