Opp fra sofaen nordmenn!

Et inaktivt Norge fullt av slankeråd

De fleste av oss har kjennskap til hva og hvorfor fysisk aktivitet er positivt for helsen vår. Folk flest vet at frukt og grønnsaker er bedre enn potetgull og brus. Og at sjokolade i store mengder hver dag ikke er særlig gunstig. Vi hører, leser og ser dessuten slankeråd absolutt overalt. Vektnedgang og treningstips, slankekaffe og fettkaffe. Lavkarbo og fasting. Selvsagt er det viktig med råd om riktig kosthold og treningsmetoder, særlig med tanke på at livsstilssykdommer er en av de største dødsårsakene her til lands.

Det er bare det at vi blir fortsatt tyngre. Rådene og kampanjene funker ikke. Det må mer til. Det må fokuseres på det som er enkelt for folk å få til.

Selv om treningssentre selger som aldri før, og herbalife selger pulverdrikker som det fyker etter, øker andelen personer med overvekt og fedme. De som allerede trente, trener nå mer. De som var inaktive, er fortsatt inaktive.

I dag vet vi at fysisk aktivitet er det enkleste vi kan gjøre for å få bedre helse. Du kan gå deg en tur, finne en passe bratt bakke og bli svett uten å måtte gjøre annet enn å komme deg ut. Gjør du dette noen ganger i uken vil det for alle, men spesielt for en inaktiv person, ha en enorm helseeffekt. Kroppen liker bevegelse.

Nå er det på tide at lyskasteren rettes mot de fantastiske fordelene av å røre litt mer på seg, og samtidig belyse de veldig negative konsekvensene av inaktivitet. Det som er så interessant med inaktivitet er at det slår negativt ut på alle, uavhengig av vekten du har. Du kan være undervektig, normalvektig eller overvektig. Inaktivitet er negativt uansett. En inaktiv livsstil over tid tilrettelegger kroppen for mange sykdommer og tilstander.

En studie viste at mennesker som gikk fra aktiv til inaktiv livsstil allerede etter to uker hadde økt andel magefett og en lavere respons til det livsviktige hormonet insulin.

Et helt samfunn designet for stillesitting

Hjernen vår er lagd sånn at aktiviteter som får oss til å sitte i ro har en sterk tiltrekningskraft på oss. Tenk bare på hvor lett det er å bli sittende på mobilen eller foran tv-en, eller begge deler samtidig. Det er mange minutter og timer som går tapt hver dag foran en skjerm. Har du selv lastet ned en app som viser daglig skjermtid har du nok allerede blitt litt skremt.

Arbeidsplassen vår, fritiden, alt er tilrettelagt for en behagelig og lite aktiv livsstil. Vi jobber mer. Vi sitter mer. Vi jobber sittende. Antall arbeidsplasser som er stillesittende har økt fra 35% i 1985 til 56% i 2016. Økningen i trening og mosjon kompenserer ikke for nedgangen i aktivitet generelt i hverdagen. Den viktige hverdagsaktiviteten har gått ned. Samfunnsutviklingen gjør det vanskeligere å være fysisk aktiv. Det kreves i større grad at vi selv, og på eget initiativ, tar et aktivt valg om å bevege oss mer. Vi havner i tidsklemmen og overskuddet er på bånn. Selv om det å bevege seg er det mest naturlige i hele verden, gir mye av reklamen og de velmente rådene en komplisert framstilling av det å forbedre helsen sin. Det skal egentlig ikke være så komplisert. Og det skal ikke koste dyre dommer for å holde seg i form.

Litt er bedre enn ingenting

Det er viktig at terskelen for trening formidles på en måte som viser at all bevegelse du får til å gjøre, er nyttig og positivt for både fysisk helse og den mentale helsen. Det er ingen som trenger de nyeste treningsklærne eller de mest fargeglade løpeskoene for å bevege seg med litt intensitet noen minutter ekstra hver dag. Hvis du er så heldig å ha en motbakke på vei til eller fra jobb, bruk den til å få opp pulsen.

Fremfor alt må hver enkelt person ta et valg om å øke sitt fysiske aktivitetsnivå. Rydder du plass til mer bevegelse, og gjennomfører, prioriterer du aktivt egen helse fremfor sofatid foran tv-en eller scrolling på instagram. Alle monner drar.