Patriarkatet rammer både jenter og gutter

Negativ sosial kontroll rammer både jenter og gutter

La meg gi dere et eksempel. I Norge er vold i nære relasjoner, som også innebærer negativ sosial kontroll, et stort problem. Særlig jenter med røtter fra det globale sør opplever å bli kontrollert, presset og truet til å innrette seg etter andres forventninger til oppførsel og levemåte. Norske myndigheter gjør en stor innsats for å forebygge, redusere og eliminere negativ sosial kontroll. På veien, har man fanget opp at også gutter utsettes for negativ sosial kontroll, dog på en annerledes måte. Gutter kan presses og tvinges til å utøve negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. De presses og trues til å kontrollere kvinnelige familiemedlemmer, som for eksempel søstre og kusiner.

Gutter får ofte en ufrivillig rolle som en vokter for å sikre at kvinnelige familiemedlemmer oppfører seg moralsk riktig, så ikke dårlige rykter oppstår.

Dette kan man for eksempel lese mer om i boken For ærens skyld av Unni Wikan.

Dette ansvaret har blitt ytterligere krevende for guttene å følge opp etterhvert, når særlig jenter utfordrer sine miljøer og familier og stiller krav til å ha sine rettigheter intakte. Hvis man følger med i den offentlige debatten har man fått med seg at flere jenter tar oppgjør mot sine miljøer som har begrenset dem, som blant annet knyttet til valg av partner, kontakt med gutter og med venner. Dette er en positiv endring og antyder at skoleringen man får gjennom å delta i samfunnet og gå på skole kan fremme kvinnefrigjøring. Det er fantastisk.

Samtidig presses guttene enda mer i et hjørne; deres oppgave blir vanskeligere å utføre og dermed risikerer de sanksjoner.

Den patrialske familiestrukturen

I tillegg, får jo gutter og menn mer makt i kraft av sitt kjønn i en patriarkalsk familiestruktur, noe både Unni Wikan og Anja Bredal sin forskning viser om gutter som utsettes for negativ sosial kontroll. Gutter og menn blir slik avhengige av å ha kontroll på jenter og kvinner får å beholde makt. Å ha kontroll er også symbol på maskulinitet. Å ikke ha kontroll, stripper gutter og menn for makt og maskulinitet. Mister guttene sosial kapital i form av anerkjennelse, posisjon og nettverk og opplevelser, kan de havne utenfor et fellesskap, noe som kan utløse en krise hos guttene.

Gjennom slik oppdragelse blandes omsorg og kjærlighet med vold, press og trusler. Fra faget mitt, vet jeg at en slik sosialisering har innvirkning på hvordan man inngår i relasjoner senere i livet. Det preger et forhold, et samliv og deres oppdragelse av barn. Bredal sin forskning viser nettopp hvordan kontroll og kjærlighet blandes og preger kjærlighetsforhold som en ringvirkning av den patriarkalske strukturen de sosialiseres inn i.

Gutter kan selv stå i enorme lojalitetskonflikter, være utsatt for ekstremt press og oppleve uhåndterbart krysspress. De sosialiseres også i en patriarkalsk familiestruktur. Vi kan derfor ikke laste dem og utpeke dem som syndebukken for jentenes ulykke: de er like mye offer som jentene. Problemet er at samfunnet gjør nettopp det; jentenes frihetskamp har ikke bare gått på bekostning av guttene. Den har samtidig tegnet et negativt bilde av guttene som ikke tar hensyn til hvordan de sosialiseres i en kultur av undertrykkelse. Ringvirkningen er at jentene kan få det verre, fordi guttene får det verre.

Patriarkatet er et system som undertrykker kvinner og som alle samfunn har vært eller fremdeles er dominert av. Selv i Norge lever arven av patriarkat godt.

Som den kjente aktivisten Nawal El Saadawi minnet oss ofte om, vil også jeg minne om at patriarkatet undertrykker like mye menn, som kvinner.

Tar vi ikke det på alvor, vil arbeidet med å fremme, beskytte og realisere jenters og kvinners rettigheter fortsette å være en seig prosess. Det kan også virke mot sin hensikt, slik vi ser i eksempelet om negativ sosial kontroll. Dette står ikke i motsetning til å fremme likestilling av kvinner. Tvert imot, det kan heller styrke arbeidet.