Hvorfor vi trenger en feministisk utenrikspolitikk

Likestilling i dag

Korona-pandemien har bidratt til å sette likestillingen i revers.

Korona-pandemien og krisetider generelt, fører til økt vold i hjemmet. Volden går som oftest utover kvinner, og er mer langvarig da pandemien fører til at man er isolert i eget hjem.

Pandemien har også ført til at mange blir permitterte. Dette rammer også kvinner hardest, og internasjonalt ser man en økning av kvinner med midlertidige jobber og deltidsstillinger.

Nylig gikk de mannlige lederne i Polen til angrep på kvinners rett til selvbestemt abort. Dette er et tydelig eksempel på at opparbeidede rettigheter aldri må tas for gitt.

Hva er en feministisk utenrikspolitikk?

Feminisme er en ideologi som ønsker en politisk, økonomisk, personlig og sosial likestilling mellom kjønnene.

En feministisk utenrikspolitikk setter kvinner, fred og sikkerhet på dagsorden. Den belyser også likestilling som et internasjonalt spørsmål, og som et felles mål.

I praksis betyr det at man systematisk integrerer et kjønnsperspektiv i alle aspekter av utenrikspolitikken, som blant annet i handelspolitikk, utviklingspolitikk og sikkerhetspolitikk.

Hvorfor trenger vi en feministisk utenrikspolitikk?

Som oftest er det kvinner som blir diskriminert, men en feministisk utenrikspolitikk vil faktisk være til fordel for alle verdens innbyggere.

Et eksempel på dette er at det vil føre til vekst i verdensøkonomien. Full økonomisk likestilling vil øke verdens årlige inntekter med hele 26%. Likevel viser statistikken at det med dagens trend vil ta 257 år før dette oppnås.

Et annet eksempel er global helse. Å føde er noe av det farligste en kvinne kan gjøre, og cirka 300 000 kvinner dør av fødsel og graviditet hvert år. Sykdommen AIDS har skyld i mange graviditets- og fødselskomplikasjoner, men kan behandles. Med relativt enkle grep kan altså mange tusen liv reddes, noe som vil være til fordel for alle familiemedlemmene.

Sett fra et fredsperspektiv blir forsoningsprosesser effektivisert, og freden mer langvarig, når kvinner er involvert. Samfunn der kvinner er økonomisk og politisk uavhengige, er også mindre voldelige.

Sveriges feministiske utenrikspolitikk

Margot Wallström, den tidligere utenriksministeren i Sverige, innførte en feministisk utenrikspolitikk i 2014. I 2018 kom Sverige også ut med en håndbok for feministisk utenrikspolitikk.

Wallström tok i bruk fire R’er som mal for sitt arbeid: rettigheter, representasjon, ressurser og realitet.

Når man ser på kvinners rettigheter kan det være så enkelt som å legge merke til hvor i verden kvinner for eksempel ikke kan gå på skole eller kjøre bil.

Representasjon handler om å gi kvinner en plass rundt bordet der viktige avgjørelser tas.

Ressurser kan for eksempel være et kjønnsperspektiv i budsjettene, for å hindre skjevdeling.

Likevel varier likestillingens posisjon fra land til land, og derfor må utenrikspolitikken tilpasses etter forholdene, derav realitet.

Sverige har vist at en feministisk utenrikspolitikk har effekt. Sverige fikk for eksempel kvinneperspektiver inn i Parisavtalen om klima, og fulgte opp med å lansere  “Women’s Global Call for Climate Justice”. De har også styrket innvandrer- og flyktningkvinners rettigheter ved å sette sammenhengen mellom migrasjon og trafficking på agendaen i internasjonale møter.

Kan Norge føre en feministisk utenrikspolitikk?

Det er fullt mulig for Norge å føre en feministisk utenrikspolitikk. Norge jobber for likestilling og var for eksempel en forkjemper av FNs resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet.

Det å føre en feministisk utenrikspolitikk vil ytterligere styrke Norges troverdighet som et land som aktivt jobber for full likestilling, og vil bidra med en konkret handlingsplan for hvordan dette skal gjøres.

Det vil videre kunne legge grunnlaget for en generell norsk, feministisk politikk, som også vil kunne utjevne forskjeller nasjonalt.

Canada er et annet land som har en feministisk utenrikspolitikk – et land vi ofte sammenligner oss med. Frankrike er enda et eksempel, med et feministisk diplomati.

Norge må tørre å være en ledende aktør i det å normalisere begrepet ‘feminisme’, som kun er et synonym for likestilling; den største utfordringen ligger faktisk i begrepet selv, da feminisme fortsatt oppfattes av noen som konfronterende og radikalt.

Dersom det blir regjeringsskifte til høsten, og at Arbeiderpartiet danner regjering, blir det ekstra aktuelt med en slik politikk. I Aps partiprogram finner man ingen direkte ønsker om en feministisk utenrikspolitikk, men det står at Ap vil føre en «en offensiv og målrettet likestillingspolitikk». Derfor kan og bør Arbeiderpartiet lede an arbeidet.

En feministisk agenda er fullt gjennomførbart, og det er på høy tid at den blir innført i Norge.

Oppsummering

Kort fortalt - en feministisk utenrikspolitikk er en effektiv og konkret måte å arbeide for likestilling internasjonalt, og det er på tide at Norge innfører dette.

Vil du lese mer om feministisk utenrikspolitikk? Sjekk ut Handbook Sweden’s feminist foreign policy.