Økonomiske forutsetninger står i veien for rettshjelp: rettshjelpsloven må styrkes

Samtalen om likestilling, menneskerettigheter og likebehandling fokuserer ofte på lovgivning. Arbeidet for et rettferdig lovverk utgjør grunnmuren til velferdsstaten Norge, og har gitt oss rettigheter som blant annet gratis helsehjelp, vern mot diskriminering, lønn for arbeidet vi gjør og trygge boforhold.

Rettighetene vi har på papiret hjelper likevel lite dersom man ikke kan kreve sin rett når man havner i en konfliktsituasjon. Dessverre har vi ikke i Norge en velfungerende rettshjelpsordning som sikrer at alle er like for loven, uavhengig av økonomiske forutsetninger.

Det er mange som ikke har råd til å betale for advokat og rettferdighet gjennom rettssystemet. Det er ikke det samme å ha rett som å få rett.

De frivillige rettshjelptiltakene JURK, Gatejuristen og Jussbuss gått sammen for å synliggjøre behovet for en styrket rettshjelpslov som sikrer rettshjelp til de som ikke har råd til å betale for advokat. Etter dagens lov kan man i et begrenset utvalg tilfeller kun få gratis rettshjelp dersom man tjener under 246 000 kroner. Grensen tar ikke høyde for forsørgerbyrde eller gjeld og har stått uforandret siden 2009. I 2017 var det kun ni prosent av den voksne befolkningen som kvalifiserte til gratis rettshjelp, og for hvert år som går, er det flere som må betale for advokatutgifter selv. 

For eksempel vil en ufør alenemor tjene for mye til å ha rett på gratis rettshjelp i saker om utkastelse fra bolig, tvist om foreldreretten eller søknad om voldsoffererstatning.

JURK snakker daglig med kvinner som tjener for mye til å ha rett på gratis rettshjelp, men som samtidig ikke har råd til å betale for advokat. Kvinnene blir ofte stående alene i krevende saker. Gratis rettshjelp vil for mange utgjøre forskjellen på å få rettighetene de har krav på etter loven, eller å gi opp saken. Juridisk veiledning og representasjon kan få avgjørende betydning i saker der den utsatte ellers må møte i retten alene, mens motparten stiller med en dyr advokat med lang erfaring.

I mange av sakene JURK får innsyn i, er maktbalansen skjev, for eksempel der arbeidstaker er i konflikt med sjefen sin, eller huseier klager inn sin leietaker. Det er svært ressurskrevende å skulle representere seg selv i retten, og for mange er ikke dette et reelt alternativ.

Det er bred politisk enighet om at rettshjelpsordningen må oppdateres og styrkes, og det arbeides for tiden med et forslag til ny rettshjelpslov. Likevel har dette arbeidet stått stille i lang tid, og problematikken er lite belyst i media og den offentlige debatten. Gjennom ukens #HaRettFåRett kampanje håper organisasjonene bak kampanjen at flere engasjerer seg for saken. Vi har snakket med en rekke jurister og fagpersoner om hvorfor de mener dagens ordning må endres.

Manglende rettshjelp er et stort rettssikkerhetsproblem og en trussel mot de lovene vi har stemt frem gjennom demokratiske prosesser.

For hver dag arbeidet med en ny rettshjelpslov trekkes ut, er det mennesker i sårbare posisjoner som taper sin rett, eller rett og slett gir opp. Inntektsgrensen må heves, og listen over prioriterte saksområder må utvides. Rettshjelpsordningen må styrkes, og den må styrkes nå.

#HaRettFåRett