Sånn snakker politikerne om oss funksjonshemmede: Hvilke partier er det som ivaretar funksjonshemmedes rettigheter?

Når man skal se på hvilke partiet og politikere som er best på funksjonshemmedes rettigheter, må vi først se på hvem som i det hele tatt snakker om funksjonshemmede. Samtidig må vi også se på måten de snakker om funksjonshemmede på.

Det er stor forskjell på hvem som snakker om likeverd og hvem som snakker om likestilling, på hvem som snakker om bruker, og hvem som snakker om borger. Det er også stor forskjell på hvem som snakker om dugnad, og hvem som snakker om ressursene vi har.

Norge - et likestilt land, eller?

Høyre er et av partiene som har utmerket seg i negativ forstand. Michael Tetzschner har omtalt våre rettigheter som ikke virkelige menneskerettigheter, og han har uttalt at vi ikke vet vårt eget beste. Erna Solbergs parti mener altså at vårt beste er å ikke ha rettigheter fordi for eksempel tvang og verge blir vanskeligere. I tillegg mener Høyre at en inkorporering av CRPD i norsk lov ville vært for dyrt.

CRPD er FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette er ikke særegne rettigheter, slik politikere som Tetzscner har uttalt. Konvensjonen handler om at vi funksjonshemmede skal få våre rettigheter sikret i loven på lik linje med alle andre. Alle har grunnleggende rettigheter bare i kraft av å være menneske - men noen grupper er ekstra utsatt for diskriminering og for å få rettighetene sine brutt. Derfor trenger vi FN-konvensjoner for å sikre at de grunnleggende rettighetene blir oppfylt. Norge har høstet kraftig kritikk fra FN over den systematiske diskrimineringen funksjonshemmede blir utsatt for.

FrP stemte i likhet med Høyre mot en inkorporering av FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Argumentasjonen lå langs de samme linjene som Høyre. Men på den positive siden ønsker de at brukerstyrt personlig assistent skal rettighetsfestes som et likestillingsverktøy, i stedet for en del av helselovgivningen.

- Et samfunn med plass til alle

KrF bygger sin politikk på menneskeverd og sier at de ønsker et samfunn med plass til alle. Likevel stemte de også mot inkorporering av CRPD på Stortinget i mars. Det viser at funksjonshemmedes rettigheter ikke er en viktig nok sak for dem til at de er villige til å kjempe for det og prioritere saken i regjeringsforhandlinger.

Venstre har hatt to likestillingsministere som ikke har gjort noe særlig for Norges største minoritet. Norges eldste parti snakker varmt om oss, men det blir dessverre fokusert på likeverd i stedet for likestilling som dette egentlig handler om. Venstre er i likhet med KrF for CRPD i programmet sitt, men når det kom opp til votering på Stortinget i mars stemte de mot.

MDG, Arbeiderpartiet og Rødt stemte alle tre for en inkorporering av CRPD og gjorde en god figur under debatten i stortingssalen. De hadde et generelt fokus på likestilling og rettigheter, og viste forståelse for den systematiske diskrimineringen vi som gruppe opplever.

Senterpartiet på sin side stemte for å inkorporere CRPD i mars. Men under landsmøtet deres i vår, holdt de på å snu og endre standpunktet sitt på dette temaet. Sentralstyrets innstilling var nemlig å gå mot en inkorporering av CRPD, men heldigvis gikk et flertall av landsmøtet mot denne innstillingen. Det er skummelt å se at styret i et parti ønsker å gå bort fra rettigheter til en utsatt gruppe mennesker på den måten, men det er fint å se at flertallet er for, og at de fortsatt ønsker å inkorporere CRPD.

SV er partiet som fremmet forslaget om å ta CRPD i norsk lov, og Karin Andersen er den som har stått i front for dette. De viser en veldig god rettighetsforståelse og er kanskje det partiet på Stortinget som har utmerket seg mest i positiv forstand.

Samfunnets barrierer påvirker funksjonshemmede negativt

Sentrum er et nytt parti som ble stiftet i 2020. Den første saken de som politisk parti tok et uttalt standpunkt til var at de ønsker å inkorporere CRPD i norsk lov. Sentrum har ellers utmerket seg spesielt positivt både gjennom politikk og retorikk. De snakker om funksjonshemmede som glemte ressurser, og de snakker om oss som en diskriminert gruppe som har dårligere livskvalitet på grunn av samfunnets barrierer - ikke på grunn av funksjonsnedsettelsen i seg selv. Partileder Geir Lippestad har utmerket seg spesielt.

Når man i tiden fremover skal se på hvordan ulike partier snakker om våre rettigheter har jeg to tips til ting man kan se etter. Det første er måten de snakker om oss på. Noen snakker om oss som en minoritet med ekte mennesker som blir diskriminert på grunn av samfunnets barrierer. Andre snakker derimot om oss på en nedsettende måte, som om vi er annenrangs borgere som bare trenger hjelp og bruker skattebetalernes penger.

Det andre er å se på dybden av det de står for. Blir vi nevnt spesifikt eller blir vi bare en del av og så videre kategorien? Har de en politikk som faktisk er god for funksjonshemmede på flere nivåer med tiltak, eller er det bare en fin symbolpolitikk? Det er dessverre ingen partier som har så konkrete tiltak og snakker om oss så spesifikt som det Partiet Sentrum gjør. De nevner oss som en like viktig minoritet som de andre, i tillegg har de mye politikk og konkrete tiltak. SV har også vært flinke til å snakke om hvordan samfunnet utestenger oss, og de har god funkispolitikk.

Hva med årets Stortingsvalg?

Et tips er å se nærmere inn i programmene på hva de ulike partiene vil gjøre. Se også på alle andre politiske områder i programmet - for eksempel utdanning, arbeidsliv, kultur - er funksjonshemmedes rettigheter nevnt der, eller har vi bare fått vårt eget kapittel?