Vektstigma, hva er det?

Og stemmer det egentlig at mennesker med overvekt alltid er mindre sunne enn en person som faller i “riktig” ende av BMI-skalaen?  Og hvordan påvirker stigmaet møtet mellom pasient og helsevesen?

Hva menes med vektbias?

WHO definerer vektbias som "negative holdninger mot, og antakelser om, andre på grunn av vekten deres. Disse negative holdningene manifesteres gjennom stereotypier og/eller fordommer mot mennesker med overvekt og fedme". Fra vektbias er veien kort til “overvektstigma”, en type stigma som beskriver fiendtlige handlinger mot mennesker med overvekt. Handlinger som blant annet ekskludering og marginalisering, noe som i seg selv kan føre til ytterligere negative konsekvenser. Et eksempel er når mennesker med overvekt ikke får tilgang på den samme helsehjelpen som andre, eller når de blir diskriminert mot på arbeidsplassen eller studiestedet.

Hvorfor er vektbias og -stigma et problem?

Vanlige antakelser om mennesker med fedme er at de er dumme, late og usunne. Man skal ikke lete lenge blant kommentarfeltene på vektrelaterte saker før man kommer over kommentarer som bekrefter hvor utbredte disse forestillingene er. Dessverre er denne typen holdninger også vanlige blant en del av oss som jobber i helsevesenet.

En engelsk studie gjennomført av Swift og kolleger i 2013 fant ut at så få som 1.4% av fremtidige ernæringsfysiologer, sykepleiere og leger ga uttrykk for positive eller nøytrale holdninger mot mennesker de fikk beskrevet som tjukke eller overvektige. Snur vi det på hodet betyr det at nesten 99% av studentene som deltok i denne studien hadde negative holdninger til de samme menneskene. Men er dette egentlig et problem? Er det ikke helsepersonells jobb å advare mot de uheldige konsekvensene av overvekt og fedme?

Foruten de psykologiske konsekvensene av å bli uglesett på generelt grunnlag kan negative holdninger til fedme hos helsepersonell ha direkte konsekvenser for hvordan pasienter med overvekt eller fedme blir møtt i helsevesenet, og dermed også hva slags pleie og omsorg de får. Dette ble demonstrert i en studie gjennomført i 2014 av Tylka og kolleger, hvor man fant at leger som personlig har negative holdninger til overvekt bruker mindre tid sammen med overvektige pasienter, gir dem færre behandlingstyper å velge mellom, og mindre tilgang på behandling og hjelp generelt.

En gruppe mennesker som kanskje trenger mer oppfølging i helsevesenet enn andre risikerer altså å få et dårligere helsetilbud på grunn av uheldige holdninger blant menneskene som har som oppgave å hjelpe dem. De samme forskerne påpeker at mange mennesker med overvekt og fedme utsetter legebesøk i frykt for at leger eller annet helsepersonell skal dømme dem eller få dem til å skamme seg. Det er ikke utenkelig at terskelen deres for å kontakte fastlegen hadde vært lavere om de hadde kunnet være sikre på å bli møtt med forståelse og empati heller enn fordømmelse og fordommer.

Vektbias og stigmaet som følger er også et problem fordi det indirekte er med på å holde liv i et par seiglivede myter om forholdet mellom vekt og helse som vi i dag vet ikke stemmer. Et godt eksempel på dette er forestillingen om at lavere BMI, eller kroppsmasseindeks, som regel er sunnere enn høy. BMI har tradisjonelt sett blitt brukt innen medisin for å si noe om hvorvidt vekten til en enkeltperson er sunn eller ikke. Det vi glemmer når vi bruker BMI for å si noe om helsen til den enkelte er at BMI som mål ble utviklet for å kunne si noe generelt om helsen til en hel gruppe personer.

Om du som enkeltindivid har en BMI på 20 eller 27 forteller oss tilnærmet ingenting om helsen din generelt. BMI tar ikke hensyn til kroppsbygning, muskelprosent, hvordan det står til med psyken din, om du har gode og meningsfulle relasjoner i livet ditt, om du trives med jobben din eller om du liker deg selv. Disse tingene er minst like viktige indikatorer på om helsen din er god eller ikke. Blant dem som påpeker dette er den engelske ernæringsfysiologen Laura Thomas. Hun trekker også frem det faktum at hva som blir regnet som “overvekt” ut fra BMI har endret seg flere ganger siden åttitallet. Det blir da klart at BMI som konsept har en ganske begrenset bruksverdi.

Min oppfordring til deg

Vi er mange som anser oss selv som åpne og relativt fordomsfrie mennesker. Derfor kan det være lett å reagere med motstand eller sinne når vi blir oppmerksomme på fordommer vi ikke var bevisst på at vi hadde. Dersom du som leser denne teksten kjenner på akkurat det vil jeg råde deg til å gå dypere: Hvor kommer denne reaksjonen fra? Dårlig samvittighet? I så fall har jeg gode nyheter til deg: Det er ikke før du er klar over dine egne bias du kan gjøre noe for å utfordre dem.